Rett på sak

1. Hvilken sak brenner du for?

– Jernbane til Nord-Norge.

2. Hva gjør du for miljøet?

– Prøver å redusere matsvinn.

3. Fisk eller kjøtt?

– Kjøtt.

4. Hvem vil du ta med til en øde øy?

– Barack Obama

5. Hva er du redd for?

– Å ikke lykkes i denne jobben.

6. Hva mangler i regionen?

– Fritidstilbud til unge i tillegg til idretten.

+ + + + + + +

– Kan du noe om varehandel, Vegar Gystad?

– Faktisk så har jeg jobba i matvarebutikk i min ungdom og så har jeg en skikkelig logistikkutdanning fra Forsvaret, men jeg må si at det er en bratt læringskurve. Jeg har gått på trynet noen ganger siste måneden, for å si det mildt.

– Hva skjedde?

– Det går på at når du tar et sprang i livet fra noe du kjenner godt og til noe som er fullstendig ukjent, så er det utrolig mange ting man ikke har tenkt på. I tillegg skjer uforutsette ting kontinuerlig.

– For eksempel?

– Det går på det å bestille riktig, noen helger kommer det mange folk, noen helger kommer det lite folk. Og så får du Mack-krisen midt oppi det hele, så da blir det vanskelig. Det har vært noen våkenetter der jeg er redd for å gå tom for varer.

– Fortell om en av de gangene du gikk på trynet?

– Første helga trodde jeg at jeg hadde tatt skikkelig i da jeg bestilte fire kasser agurk. Jeg var fri klokka to på fredagen. Så da måtte jeg kjøre rundt til alle de andre butikkene og kjøpe all den agurken jeg kunne.

– Så nå bestiller du?

– Betraktelig mer, omkring 15 – 16 kasser. Så nå holder det.

– Har Mack-krisen holdt seg?

– Nei, nå går det veldig bra. I uke to var vi flere ansatte enn kunder i butikken, men nå har vi hatt en veldig fin periode.

– Hva fikk deg til å hoppe av fra Forsvaret?

– Det var vel egentlig behovet for å gjøre noe nytt i livet. Kjenne at man lever og tar en skikkelig utfordring. Jeg synes selv jeg har hatt en fantastisk karriere så langt i livet, hvor jeg har hatt mange høydepunkter. Jeg har reist verden rundt i jobbsammenheng og vært på de rareste steder på kloden og møtt de mest fantastiske menneskene fra alle religioner, hudfarger og etnisiteter. Jeg har operert på det høyeste nivå i Norge i mange år og har hatt den glede å jobbe sammen med svært dyktige toppsjefer både i Telenor og Forsvaret. Jeg ønsket å dra meg ut av komfortsonen og gjøre noe helt nytt.

– Og da ble det Rema 1000?

– Ja, det gjorde det. Det er kanskje den største utfordringen jeg noensinne har hoppa på.

– Og hvordan er det?

– Det er veldig tidlig å vurdere, siden jeg bare har vært her i fire uker. Det har vært ekstremt slitsomt, men jeg tror at det skal bli bra. Jeg må bare få tid til å forme butikken, personalet og bedriftskulturen slik jeg vil ha det, da tror jeg det skal bli veldig bra.

– Du er utdannet offiser?

– Ja, det er jeg. Jeg startet min befalskarriere i Luftvernartilleriet og jobba også en periode med logistikk i Luftforsvaret.

– I hvilken forbindelse?

– Jeg jobba i forsyningsskvadronen på Bardufoss Lufthavn. Det var å skaffe deler til helikopter og til annet tekniske materiell, biler og slike ting. Det var en veldig flott tid. Kanskje det morsomste arbeidsmiljøet jeg har hatt. Det var et utrolig fargerikt felleskap.

– Du jobba i Telenor i sin tid?

– Der var jeg i seks år. Starta som avdelingsjef for forhandlerservice på Setermoen. Vi hjalp butikker som solgte mobiltelefoner med tekniske ting. Da ble jeg ”Årets leder” i Telenor og det var svært overraskende og en stor ære.

– Så bytta du beite der?

– Ja, da gikk jeg over i den internasjonale delen av Telenor, i en rolle som organisasjons- og lederutvikler. Jeg har faktisk laga et av verdens mest brukte lederutviklingsprogram. Det hadde tiårs-jubileum i fjor. Alle lederne i Telenor skulle gjennom det.

– Og så etter Telenor?

– Da drev jeg eget konsulentfirma i en periode. Da leide jeg meg selv ut til bedrifter til å lede avdelinger eller prosjekter. Jeg tjente veldig gode penger, men det ble for mye reising og tid borte fra barna.

– Og da ble det Forsvaret igjen?

– Da ble jeg informasjonssjef i Hærens styrker her på Bardufoss.

– Hva gjorde du der?

– Jeg kom inn i Hæren på et tidspunkt hvor man hadde holdt på i Afghanistan i noen år og jeg så hvor frustrerte mange av de ansatte var over liten anerkjennelse for den jobben de gjorde. Det å være soldat hadde lav status da. Jeg bestemte meg for at her skulle vi begynne å kommunisere hvilken utmerket jobb som gjøres hver dag av soldater hjemme og ute.

– Du ble noe omstridt?

– Ja, det handlet om at på det politiske nivået i Norge passet det veldig dårlig å få en kommunikasjonssjef som snakket om hva vi virkelig gjorde i Afghanistan. Det offisielle bildet var at Norge bare hadde snille soldater som passet på kvinner og barn, men virkeligheten var jo at vi var i full krig.

– Hva skjedde?

– Fra 2007 til 2009 syntes jeg at jeg fikk ganske mye motbør. Jeg fikk mye kjeft, ikke av mine egne sjefer, men av Forsvarsledelsen og politikere.

– Men du ble kommunikasjonssjef i Hæren allikevel?

– Det er jo alltid slik at er man kontroversiell, så er man ganske synlig. Og det var mange som satte pris på jobben jeg gjorde. Jeg synes selv at det største jeg oppnådde var den dokumentaren som gikk på NRK. ”Norge i krig – Oppdrag Afghanistan” med Rune Solberg her fra Bardufoss som sjef for den norske styrken.

– Kommunikasjonssjefen brukte mye sosiale medier?

– Vi har utvikla en kommunikasjon med unge, spesielt gjennom sosiale medier. Det har ført til at Forsvaret er blitt meget populært de blant unge og nå er det tøff konkurranse om å få komme inn og avtjene førstegangstjenesten.

– Idrett?

– Jeg spilte fotball i hele oppveksten, på kretslag og var også på landslaguttak. Jeg flytta til Bryne som 16-åring for å spille i 1. divisjon, men innså etter hvert at dette ikke var min framtid.

– Og på Bardufoss?

– Her har det vært BOIF for alle pengene, jeg var styreleder i klubben i noen år og fotballtrener i ti år. Jeg var som styreleder i klubben initiativtakeren til Bardufoss Storhall. I tillegg har jeg vært og er styreleder for Polarbadet.

– Hvem er du?

– Født og oppvokst på Jessheim. Ferdig med grunnskolen, ble det Luftforsvaret befalsskole og tjeneste i Bodø. Så luftkrigsskolen og etter det tjeneste på Bardufoss og her har jeg vært siden.