Rett på sak

1. Hvilken sak brenner du for?

– Forsvarets tilstedeværelse i nord.

2. Hva gjør du for miljøet?

– Tar hensyn til naturen.

3. Fisk eller kjøtt?

– Kjøtt.

4. Hvem vil du ta med deg til en øde øy?

– Mikkel Fønhus.

5. Hva er du redd for?

– Ingen ting.

6. Hva mangler i regionen?

– Forutsigbarhet for Forsvaret.

+ + + + + + + +

– Du liker å synge ut, Tor Eriksen?

– Ja, jeg ikke redd for å si meningen min. Jeg er vel ikke den som i første omgang buser ut med noe, men dersom jeg føler et engasjement for en sak eller lignende, så er jeg ikke redd for å gi uttrykk for mitt syn. Det være seg både i forhold til samfunnsspørsmål og i mitt yrke. Jeg er vel en uredd og sosial type.

– Hva mener du ligger bak helikoptervedtaket?

– Jeg tror at vedtakene i de forrige Langtidsplanene, både den for 2008 og den for 2012 har falt tungt for brystet for enkelte i Forsvarets ledelse og enkelte nasjonale politikere, og at det har vært jobba bevisst med lobbyvirksomhet opp mot sentrale politikere og politiske partier, primært på Østlandet og på Stortinget.

– Er helikoptervedtaket et resultat av et aktivt arbeid fra Samarbeidsalliansen Osloregionen?

– Ja, det tror jeg. Det viser seg at Østfold har jobbet aktivt i kulissene gjennom flere år, med god drahjelp av tidligere forsvarstopper. Jeg føler ikke at det ligger noen kamp mellom Rena og Indre Troms. Disse har for lengst funnet sine posisjoner i forsvaret av Norge, noe som også er viktig for det helhetlige Forsvaret.

– Har alliansen fått valgt inn sine folk i partiledelsen i Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet?

– Ja, det tror jeg. De har over tid bevisst sørget for å få folk i de posisjoner som er nødvendig for å få den ønskede styrte utviklingen som vi nå ser resultatet av, og det gjelder ikke bare Forsvaret.

– Rygge er blitt en solid bastion?

– Ja, det kan man si. I nasjonal sammenheng ligger jo Rygge i en utkant som grenser til Sverige, også om de skal være en støtte til Rena og spesialstyrken som er stasjonert der. Det er jo latterlig i forhold til en slik tankegang. En trusselsituasjon ville jo være over før helikoptrene fra Rygge var framme på Rena. De ni dedikerte helikoptrene til Østlandet burde være stasjonert på Rena, i nærhet til sin primæroppgave! Fra Rygge til Rena er synonymt med en avstand i flytid som fra Bardufoss til Porsanger eller Bardufoss til Mo i Rana. Da skjønner man geografien, samt også underbygger det faktum at Finnmark og Nordland også er avhengig av en dedikert helikopterstøtte fra hovedbasen på 139 luftving, 339 skvadronen på Bardufoss. Bardufoss er derfor et naturlig sentrum for nord. Kompetansen på taktisk, teknisk- og logistisk side er også bygd opp maksimalt for å innfri tidligere LTP som nasjonal helikopterbase.

– Hva er så spesielt med Rygge?

– Ja, det kan du si. Rygge var vedtatt nedlagt og Luftforsvarets overkommando skulle flyttes til Bodø, bestemte Stortinget. Vedtaket ble bevisst trenert fra sentralt hold i forsvarsledelsen, og det har vært politisk akseptert fra Regjeringen og minister at de ble værende på Rygge. Bare det er en nasjonal skandale.

– Er de redde for å flytte til ”Gokk”?

– Jeg tror rett og slett det er det som er saken, ledelsen vil ikke nordover, de vil være sørpå. Dette er et svik mot de som jobber på 339 skvadronen på Bardufoss også. Vi har 18 Bell 412 helikoptre og et tidligere vedtak går ut på at det skulle være en fordeling med ni på Rygge og ni på Bardufoss, med hovedbase på Bardufoss i Nord-Norge. Derfor har man bygget opp en hovedbase for helikopter på Bardufoss til 1,4 milliarder kroner, inklusive infrastruktur. Dette innbefatter også hus for de nye NH-90. Jeg frykter også for Forsvarets flygeskole på Bardufoss. Dette tror jeg er en bevisst retorikk for en styrt avvikling av hele Bardufoss flystasjon og Hæren i Indre Troms. En konsekvens av dette er at også den sivile driften av flyplassen legges ned, og konsekvensene av dette aner man bare ringvirkningene av for hele regionen.

– Hva synes du om uttalelsene til forsvarministeren og forsvarsjefen om at Bell 412 ikke er en beregnet støtte til Hæren?

– Det anser jeg som et svik, mistillit og løgn i forhold til den innsatsen personellet på flystasjonen har gjort i nasjonale kriser, nasjonal beredskap og til sist, men ikke minst, skarpe utenlandstjenester. Den dedikerte helikopterstøtten til Hæren er jo dokumentert gjennom flerfoldige tiår. Forsvarsministeren og Forsvarssjefen viser en total mangel på kunnskap i denne saken. Om det er bevisst, eller om de er lite opplyst skal ikke jeg uttale meg om! Det finnes også mange dokumenter på Stortinget som viser til det faktum at Bell 412 er en dedikert støtte til Hæren.

– Er det noe håp om at noen snur?

– Jeg føler faktisk at mitt eget parti, Arbeiderpartiet, har både evne og mulighet til å holde på sine langtidsplaner fra 2008 og 2012. Jeg tror at ved saklig og god argumentasjon, der man forholder seg til fakta, så vil all fornuft tilsi at man kan snu dette her. Men oppi alt dette sier Ap at de skal vente på landmaktsutredningen før det tas et endelig standpunkt, og da er det bare å håpe på at de som sitter i arbeidsgruppa evner å se det totale forsvaret av Norge, inklusive nord. Men det handler ikke bare om ni Bell 412 helikoptre, men hele hovedbasen for helikoptre i Norge og beredskapen for både politiet og det sivile samfunn i nødssituasjoner. Noe annet er en skandale og missbruk av våre skattepenger som må ansvarliggjøres. Vi snakker om totalt 1,4 milliarder kroner. Til sammenligning koster den nye videregående skolen på Rustahøgda 350 millioner, så da ser man hva man kunne ha bygget av skoler, barnehager, sykehus og sykehjem for de pengene regjeringen med støtte fra Ap nå vil kaste bort.

– Du har vært igjennom en slik runde før?

– I 2005 hadde Hæren planer om å redusere flere avdelinger i Nord-Norge, det var planer om å nedlegge hæravdelinger på Skjold, Bardufoss, i Heggelia og i Rusta leir. Allerede da kunne man se at det var krefter som jobba for en sentralisering av Forsvaret på Østlandet. Den gangen gikk man samla aktivt ut og fikk stoppa det. Jeg skrev noen innlegg i media også denne gangen, og kjente allerede da et brennende engasjement for Forsvaret og nord.

– Du er aktiv politiker?

– Jeg er inne i min tredje periode som fast kommunestyrerepresentant for Målselv arbeiderparti.

– Og så er du opptatt av idrett?

– Jeg var med i støtteapparatet for håndball og fotball da mine to eldste barn var aktive. Nå har jeg ei lita jente til, så jeg regner med at det kan bli på nytt igjen. Hun er allerede med på turn, men der har jeg lite å bidra med på trenersida.

– Dere ble utsatt for en ganske sint mor?

– I en kamp mellom BOIF og Ramfjord var det ei mor som gikk til angrep på en av våre spillere, slengte henne i bakken og som også tok tak i dommeren. Det hele endte heldigvis bra, men det ble en nasjonal nyhet.

– Har dere i ettersøkskorpset til Målselv viltnemnd mye å gjøre?

– Ja, det vil jeg si til tider. Vi er i beredskap hele året og i perioder er det ganske hektisk. Å få telefon midt på natta om øyeblikkelig uttrykning på grunn av en viltulykke, kan være ganske stressende, men blir en vane etter hvert. Men personellet er drillet på det, så det går uproblematisk. Jeg er stolt av å være leder for ettersøkskorpset, og vi blir lagt merke til med informasjon og åpenhet til befolkningen.

– Liker du bjørn?

– Det er et flott og majestetisk rovvilt, som må forvaltes på lik linje med annet vilt. Jeg har møtt på bjørn ved flere anledninger og det var noe som gav inntrykk. Man skal ha respekt for bjørn, men jeg føler ikke noen redsel for den, så lenge man tar forholdsregler.

– Hvilke forholdsregler?

– Treffer man på en bjørn, så skal man gjøre seg til kjenne på en rolig måte og unngå øyekontakt. Man skal trekke seg rolig tilbake og ikke begynne å springe, det er ikke lurt. Er det under lisensjakt eller offentlig ettersøk, så smeller det. En skadet bjørn er en farlig bjørn.

– Er vi overbefolka av elg i Midt-Troms?

– Nei, jeg synes vi har en fornuftig forvaltning i Midt-Troms nå. Jeg føler at alle kommunene i regionssamarbeidet fører en god felles og framtidsretta elgforvaltning.

– Hvem starta Chorus Borealis?

– Det gjorde jeg i 1998 og det har vært en suksess fra starten. Vi får en stor anerkjennelse blant befolkningen. I dag er det omkring 50 sangere fra hele Midt-Troms som er med i koret.

– Hva er det spesielle med dere?

– Vårt musikalske uttrykk og det at vi til tider tør å gå utenfor det tradisjonelle og forutsigbare. Det er vel kanskje hovedårsaken til vår suksess.

– Hvem er du?

– Født og oppvokst på Rundhaug. Etter grunnskolen ble det videregående på Hamar, i Trondheim, i Tromsø og på Bardufoss. Starta utdanninga som flymekaniker, men måtte på grunn av skade gå andre veier. Fire år med musikkvitenskap på Universitetet i Tromsø og så har jeg tatt nordiske språk og litteratur, pedagogikk, medievitenskap og ledelse på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og UiT. Ferdig med utdannelsen, begynte jeg å jobbe på Bardufoss videregående skole og der er jeg fortsatt.

– Hobbyer?

– Friluftsliv, hundesport, hytteliv, reiser og jakt.