DET SOM STARTET med en flørt endte med en het sammenkomst. Og hetere kan det bli, ser det ut som...

KOMMUNEREFORMEN. Er det egentlig noe som kan høres kjedeligere ut enn nettopp det? Neppe. Da jeg første gang hørte begrepet i 2014, så jeg for meg grå, trauste kommuner, som gjennom en urlang prosess skulle gjennomgå bittesmå endringer i den ene eller andre retninga. Så feil kan man ta, og det tok heldigvis ikke så lang tid før jeg skjønte at det var en kommunebonanza i gjære (det klinger litt bedre, ikke sant?).

JEG VET IKKE hvor mange artikler jeg har skrevet om temaet, eller hvor mange ganger Folkebladet har hatt på trykk saker om kommunesammenslåing. Når jeg sier maaaaaange, tror jeg imidlertid det er dekkende. Derfor føles det naturlig å skrive litt om nettopp kommunereformen, og dennes lokale påvirkning, som noe jeg husker fra året som har gått.

SOM EN FØLGE av kommunereformen, ble det på nyåret i 2016 startet opp en formidabel ”paringsdans” i Midt-Troms. Kanskje hadde den startet allerede før den tid, men det vet jeg ikke noe om. Det ble i hvert fall skrevet under en intensjonsavtale mellom Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy, Dyrøy, Sørreisa, Målselv og Bardu om at man kanskje muligens ville slå seg sammen til en storkommune.

DET KOM reaksjoner og protester, selvsagt. ”Forlovelsen” mellom de åtte kommunene ble også kortvarig ettersom intensjonsavtalen ble dømt nord og ned i kommunestyre etter kommunestyre. Nye intensjonsavtaler ble inngått i form av ulike kommunekonstellasjoner, men ingen av disse førte frem til noe varig.

BORTSETT FRA romansen mellom Lenvik og Tranøy. Etter å ha brukt måneder på å ”bli litt bedre kjent med hverandre”, ble det i høst klart at duoen går sammen og blir Senja kommune. Lovordene fra fylkesmannen haglet.

MEN SÅ VAR det de to andre senjakommunene da – Berg og Torsken, som utvilsomt har fått følt på presset etter at Senja kommune ble en realitet. De, som i utgangspunktet har vært litt ”hard to get” og sa et klinkende klart nei til å inngå ekteskap med andre kommuner, er nå i samtaler for å sondere terrenget for kommunesammenslåing. Paringsdansen pågår med andre ord fortsatt.

SÅ FÅR VI se hva det blir til for kommunene på Senja – om det blir monogami eller polygami. Jeg skal i hvert fall ikke mene noe om hva som er riktig eller galt, men for ei senjajente, som i 11 år har levd i ”utenforskap” i Lenvik, er det unektelig litt stas å snart skulle bli ækt senjaværing igjen.