Rett på sak

1. – Hvilken sak brenner du for?

– Karlstadbrua.

2. – Hva gjør du for miljøet?

– Prøver å ta vare på naturen.

3. – Fisk eller kjøtt?

– Fisk.

4.– Hvem vil du ta med deg til en øde øy?

– Siv Jensen.

5. – Hva er du redd for?

– Slanger.

6. Hva mangler i regionen?

– Jernbane.

- - - - - - - -

– Hvorfor ble du sølvsmed, Per Bjørnar Tangen?

– Jeg har bestandig holdt på med ting med hendene, å sveise og lodde ting. Jeg var bilmekaniker i Forsvaret og så gikk jeg på et rosemalekurs, så et treskjærekurs og så meldte jeg meg på et sølvsmedkurs hos en lokal gullsmed og det var midt i blinken.

– Hvordan det?

– Jeg fatta interesse for det med forming og sølv er jo et veldig fint materiale til å tøye og bøye og forme. Og da begynte jeg så smått med et lite verksted i heimgården her på Karlstad. Det holdt jeg på med i et år og så ble det flere kurs.

– Hvilke?

– Da gikk jeg et kurs til hos den samme gullsmeden og senere et tre ukers kurs i filigransarbeid på Akademiet i Raulandet.

– Filigran?

– Det er noe du lager av sølvtråd. Ei sølje er laga av sølvtråd. Sølvtråden er tvinna, fletta og lodda. Det er mange forskjellige teknikker man bruker for å komme fram til resultat.

– Og så ble du kontaktet av Målselv husflidslag?

– Ja, de hadde ikke spesielt sølv til Bardu og Målselv bunaden. Og så spurte de om jeg kunne lage et utkast og det gjorde jeg. Det gikk litt att og fram, de godtok forslaget i hovedsak, men ønsket å endre på noen tråder. Det er et broderi på bunaden som går igjen i brystsølja.

– Hva kommer i tillegg?

– I tillegg til brystsølja kommer mansjettknapper, ørepynt, knappsølje som sitter oppe i halsen og en ring.

– Når begynte du som sølvsmed på heltid?

– Det var i 1987. Da var jeg 50 år og ble førtidspensjonert fra Forsvaret.

– Var du blant de som skulle rasjonaliseres bort?

– Nei, det var før den tid.

– Hvordan var det å bli sølvsmed på heltid?

– Det var kjempebra, det var veldig greit. Jeg var min egen herre, drev også litt i skogen, drev med poteter og hadde sauer. Etter en tid slutta jeg med sauer og poteter, men driver fortsatt litt i skogen.

– Lager du noe annet enn bunadssølv til Bardu og Målselvbunadene?

– Vi hadde en gullsmed som var ansatt her i åtte år og hun var veldig flink. Hun lærte meg meget og jeg lærte henne ting. Hun laga smykker og slikt, og så var det mye reparasjon. I den tiden begynte vi å lage bunadssølv til andre bunader også. Det var blant annet til Balsfjord festdrakt, til Kvendrakten, Troms folkedrakt og Kvænangen bunad.

– Kvendrakten?

– Norske Kveners Forbund engasjerte Kompetansesenteret til å lage en Kvendrakt. I et samarbeid mellom Kompetansesenteret og gullsmeden som jobba her, lagde de sølvet til både kvinne og mannsdrakten. Det er produksjonsmessig mye arbeid med det sølvet i forhold til vanlig bunadssølv.

– Du hadde butikk?

– Vi åpna butikk i hovedhuset. Det var en gullsmedbutikk og så hadde vi en del gaveartikler i tillegg.

– Vi?

– Det var min kone som åpna og drev butikken. Det er hun som har tatt hånd om den økonomiske delen og regnskapene.

– Nå laga du deg et større verksted?

– Vi restaurerte låven i 1994 og sølvsmia flytta inn i det som hadde vært fjøs siden 1922. Det var mine besteforeldre som bygde både hovedhuset og låven.

– Hvordan var det å få et nytt verksted?

– Det var kjempeflott. Nå fikk jeg god plass og alt ble mye lettvintere. Og så er det en egen atmosfære her, med tømmervegger og bjelker i taket.

– Og nå har du planer om å selge deg ut?

– Ja, Målselv husflidslag er interessert i å kjøpe designet til bunadssølvet til Bardu og Målselv bunaden. De har sagt at de også er interessert i å kjøpe alt jeg kan produsere, slik at de kan ha et reservelager. Husfliden i Tromsø er også interessert i å overta designet til sølvet til Balsfjord festdrakt, men der har vi ikke kommet til noen avgjørelse enda.

– Hva med kvendrakten?

– Det har vi ikke noen løsning på enda og heller ikke på sølvet til Troms festdrakt og Kvænangen bunad.

– Savner du tiden som bilmekaniker?

– Jeg er bilmekanikker utgått ut på dato. Jeg kan reparere Willys jeep, Dodge og GMC, men dagens biler er en helt annen sak! Det var en kjempefin tid, men det var den gangen. Jeg savner ikke å ligge på ryggen i snøen og reparere biler.

– Hvem er du?

– Jeg er født og oppvokst på Karlstad. Etter grunnskolen ble det Trondenes folkehøyskole. Så var jeg landbrukslærling på Gibostad, etter det handelsskole i Harstad. I 1956 begynte jeg på en fireårig bilmekanikerutdanning på Hærens yrkesskole for bilmekanikker på Helgelandsmoen. Etter det var det åtte år i Brigaden i Nord–Norge, fem år på Heistadmoen og så Luftforsvaret på Bardufoss. Der var jeg til jeg slutta.

– Hobbyer?

– Gå på ski og sykle.