SJØVEGAN: Rådmann Frode Skuggedal forteller om god kontroll på 2017 budsjettet, men han er bekymra for de neste årene fram til 2021.

Ingen nedstyring

– Det er lagt fram et budsjett for 2017 og en økonomiplan som er i balanse der vi etter hvert kan finne rom for avsetting til fond. Dette til tross for at vi hadde utfordringer på åtte millioner kroner. Det skyldes hovedsakelig nytt inntektssystem og økning i ressurskrevende tjenester. Men vi har klart det uten nedstyringer i antall ansatte neste år, sier han.

– For 2017 er det en god situasjon og vi har kontroll. Vi har også hatt en god likviditet i 2016. Siden mai har vi ikke brukt noe av kassakreditten på 45 millioner kroner. Det er en endra situasjon fra tidligere der vi brukte kassakreditt hele tiden. Tilbake i februar 2015 hadde vi brukt hele kassakreditten, sier Skuggedal.

– Vi har også nedbetalt seks millioner kroner av gjelda i 2016. Det er første gang på 10 år at gjelda reduseres. Overskudd fra 2014 og 2015 har medført at vi nå har syv millioner kroner på fond, kommunen har ikke hatt disposisjonsfond de siste 17 årene, så mye er snudd, det har skjedd vesentlige endringer i økonomien, sier han.

Vurdere innkjøpene

Men Skuggedal sier han er oppriktig bekymra for planperioden 2018–2020.

– Det er store utfordringer i forhold til å holde et tilpasset driftsnivå i forhold til inntektssiden. Vi tåler ikke økte kostnader over tid. Det betyr at vi må kutte i strukturen i 2018. Det er ganske klart ut fra den situasjonen vi ser i dag. Et grep jeg derfor vil gjøre er å ansatte en person som skal se på de store tallene. Det går spesielt på kjøp av varer og tjenester. Her er det snakk om veldig store strømmer. Kommunen handler varer og tjenester for omkring 80 millioner kroner i året. Jeg mener det her ligger et potensial. Dette er et grep istedenfor å bruke ostehøvelprinsippet. Vi går rett på den store bolken med tro på at det her er mulighet til å spare. Om kommunestyret gir grønt lys vil stillingen bli utlyst tidlig i januar, sier han.

Risikofaktorer

– En annen risikofaktor i planperioden er den grunnleggende usikkerheten i mottaksdrift og bosettingsarbeid. Det er usikkert hva som skjer fremover innenfor dette området. Det utgjør veldig mange arbeidsplasser i kommunen og har en stor effekt i samfunnet. Den siste risikofaktoren er rekruttering av fagkompetanse i årene som kommer. Vi merker allerede at det er vanskelig å få rett kompetanse på plass. Fremover ser vi store kostnadsøkninger, vi ser effekter av inntektssystemet og en utfordrende befolkningssammensetting, sier Skuggedal.