FINNSNES: – Det var Indremisjonen i Troms som bygde huset og det stod ferdig i 1916. Grunnen var at de ville være med og gi utdannelse til ungdom på landet på et kristent grunmnlag. I det bygget som ble reist var det både klasserom, kjøkken og spisesal, beoer rom for elever og leiligheter for ansatte. Det såkalte ”Blåbygget” kom først 1969 og det ble da jenteinternat. Det var 125 søknader til første opptak, men det var bare plass til 62 av dem Det ble undervist i norsk, regning, historie, husstell, handarbeid, motorlære og navigasjon. Det var 12 elever på den maritime linja og ni av dem bestod faktisk kystskippereksamen etterpå. Det het ungdomsskole fram til det offentlige kom etter og etablerte ungdomsskoler. Man gikk da over til å kalle det for folkehøyskole, forteller Ernst Nordbakken.

Velkommen

Mottaksleder på Heimly, Marita Thomassen, kunne ønske en fullsatt gymnastikksal på Heimly velkommen til jubileet. Så gledet Kulturskolen i Lenvik, som har 40-årsjubileum i år, de frammøtte med flere innslag. Charlotte Nordnes spilte ”Blå kveld” på keyboard, Maria Kildal Kristoffersen, Marthe Olsen og Ronja Bruseth framførte ”Under bestefarbåten” og til slutt kom Nicoline Heiberg-Evensen med Tove Karoline Knutsens ”Te øya mi”.

Ordfører Geir Inge Sivertsen mintes at bygget i sin tid ble kalt for ”Gisundets hvite svane”, da det i mange år var et landemerke for de som seilte gjennom Gisundet.

– Jeg har latt meg fortelle at fra beslutningen om byggingen av skolen ble fatta og inntil bygget stod ferdig tok det omkring et år. Med min kunnskap om dagens regler, så framstår det ett tilnærmet mirakel. Men med tanke på hvem som stod bak, var det kanskje med godhjelp av Vår Herre. I dag skal det godt gjøres å få en garasje ferdig på den tiden, sa han flirende.

Måtte legge ned

Han tok videre for seg kommunens overtakelse av eiendommen da folkehøyskolen måtte legge ned driften grunnet sviktende elevtilgang. Etter folkehøyskolen var det en forfatterskole der i fem år og parallelt drev man ”Studiesenteret i Lenvik”. De holdt sin virksomhet gående i til 2007, da de flytta, først til Hovbygget og så til dagens Kunnskapspark. Heimly Mottakssenter starta opp i 2002. Han avsluttet med å overrekke blomster og vimpel til Marita Thomassen og fikk selv blomster fra henne.

Drengen på Heimly, Sigurd Hansen, minnet om hvilken betydning Heimly hadde i datidens Finnsnes. Det var noe virkelig stort i et svært lite lokalsamfunn og siste rektor, Kjell Øvereng, fortalte om sin tid på Heimly, først på sommerleir i 1959, så som elev, lærer og rektor.

- Det å være lærer på en framhaldsskole krevde hele deg og hele døgnet, sa han blant annet.

Heim ly

Første mottaksleder, Vidar Torheim, mintes sin tid på Heimly, både som ungdom på jentebesøk og som mottaksleder.

- Det hvite huset har i mottakets tid hatt opp mot 1.000 mennesker boende her. Det er fantastisk og imponerende at bygget fortsatt etter så mange år kan være Heimly for så mange mennesker, sa han blant annet.

Jan Westby var elev ved Heimly to ganger.

- Jeg var egentlig godt kjent her, for jeg hadde gått på søndagsskole som liten, så var jeg elev på ungdomsskolen her og kom senere tilbake og gikk sløydlinja.

- Det var kjekt å gå på skolen her og det var et godt miljø. Heimly var kjent over hele fylket som en god skole og foreldrene ville gjerne at barna deres skulle gå her. Her lærte man mye og det var greie og dyktige lærere her, kunne han fortelle.

Det blir ikke et skikkelig jubileum uten kake, og denne ble servert fredag. Foto: Birger Caspersen