ÅRBREKKA: Først på dagen var det en befaring i Salangselva. På kvelden møttes de til fagsamling på Fjellkysten gjestehus i Lavangen.
– Det er nok ganske unikt at villaksnæringa og oppdrettsnæringa møtes på denne måten, sier prosjektleder Kari Johanna Tveit i Amarine AS til Folkebladet.
Hennes utgangspunkt er at verken villaksnæring eller havbruksnæring er tjent med å ligge i konflikt. Hovedmålet for prosjektet er å få mer fisk i små og mellomstore elver i Midt-Troms. Derfor ble det etablert et regionalt samarbeidsprosjekt der blant annet overvåking av elvene er i fokus. Så langt er Salangsvassdraget, Brøstadelva, Tennelva, Ånderelva, Vardnesvassdraget og Grasmyrvassdraget med i prosjektet.
Positiv dialog
Innehaver av Salaks AS, Odd Bekkeli var med, både på befaringen og på møte på Fjellkysten. Han mener det er på tide at det etableres et samarbeid.
– Jeg har inntrykk av at det var en god stemning på møte. Jeg forstår jo at de har sine utfordringer de også. Men det er veldig positivt å komme i en dialog. Jeg synes vi har kommet veldig bra i gang, sier han.
Salaks AS har støttet økonomisk overvåkingsprosjektet i Skøelva.
– Kan det skje også i Salangselva?
– Ja, det ser jeg ikke bort fra, vi er jo enig om at noe må gjøres. De ser jo det samme på yttersiden av Senja. Også der ser de en dialog som viktig i forhold til utfordringene. Men det kan ikke være slik at de tar imot tilskudd samtidig som de krever at vi skal bort. Vi har muskler til å hjelpe til, men da må vi få lov til det, sier Bekkeli.
– Samtidig må vi få en dialog opp mot fylkesmann i forhold til å få lov til å sette inn tiltak når det er nødvendig. I dag er det altfor tungvint, sier han.
Må forvaltes
Tveit vektlegger mulighetene for å overvåke vassdragene.
– Tilbake i 2010 ville vi forsøke å finne ut hvorfor så mange vassdrag var stengt. Da fant vi ut hvor mye manglende forvaltning av vassdragene betydde. De store vassdragene har et forvaltningssystem. Mitt utgangspunkt da var da at mange små og mellomstore vassdrag manglet dette, men ikke alle. Og nå ser jeg at de gjøre det. Det kan gå på for eksempel pålagte driftsplaner som blir problematiske for noen vassdrag. Det er krav om gytebestandsmål og hvor mye du kan fiske ut fra dette. Kan ikke dette målet oppfylles blir elvene stengt. Per dags dato blir gytebestandsmålet satt i sammenheng med fangststatistikken. Men når fisketiden blir kortet ned eller at det er lite vannstand fører det til mindre fangst. Da blir det helt rart fordi det da ikke er sikkert at det handler om mengde fisk i det hele tatt, sier hun.
Flere tellere
– Nå diskuterer vi jo å sette inn teller i for eksempel Brøstadelva og i Salangselva. Det vil gi en informasjon om hva som faktisk er av fisk i elva. Det er et mål for oss å få inn flere tellere i elvene, sier hun.
– Er det mulig å ta disse kostnadene uten at samarbeid med oppdrettsnæringa?
– Nei, det tror jeg ikke går. Fylkesmannen også prioriterer jo telleverk i elvene. Men den potten som heter fiskemidler er ganske liten. Hvis alle skal få dette til tror jeg en må gå andre veier. Jeg tror også at oppdrettsnæringa ser at de bør bidra. Hos oss er det ganske enstemmig at telleverk er noe vi må jobbe for. Men det ville være helt feil om oppdrettsnæringa skulle betale alt. Og det må et engasjement i elevene til for å få det til. Samarbeid og spleiselag kan være veien å gå. Det oppfatter jeg vel som en felles stemning, sier hun.