STONGLANDET: På Stonglandet i Tranøy kommune på Senja utspiller det seg en kamp mellom gammelt og nytt. To grupperinger av grunneiere er uenig i hvordan ting skal praktiseres i grunneierlaget og elgvaldet. Jordskifteretten har blitt koblet inn for å finne en løsning.
– Det er ikke noe direkte bråk, det er det vel ikke. Jordskifteretten har tatt på seg å lage en sak, fordi man ønsker å få grunneierne sine rettigheter bedre ivaretatt, sier Håkon Ryvoll.
Gammel praksis
– Det har vært jakta ut i fra ting som ble bestemt for lenge siden. Med såpass mange parter og eiendommer, anså vi det som ganske umulig å komme frem til en felles forent løsning. Det er flerfoldige tiår siden ting ble etablert. Siden da har både rettspraksis og regelverk blitt justert flere ganger, uten at det har blitt gjort lokale tilpasninger. Vi har bedt jordskifteretten vurdere de tingene som eksisterer, kontra det som er vanlig og rettspraksisen i dag, forteller han.
Ampert
Sammen med andre grunneiere tok Ryvoll kontakt med jordskifteretten som igjen innkalte alle grunneierne til et møte 28. september. På møtet skal det ha vært ganske amper stemning mellom de to partene.
– Diskusjonen gikk og det ble fremlagt de forskjellige sidene sitt syn på saken. Det har vært en sedvane å gjøre tingene på en bestemt måte. Det er ganske naturlig at folk er skeptiske, og spesielt om de ikke har satt seg opp kunnskap om jordskiftearbeid og utmarksvedtekter. Så jeg kan forstå at folk reagerer, sier Ryvoll.
Fra to til en
Dommer Øystein Nilsen fra Nord-Troms jordskifterett var tilstede på møtet med grunneierne på Stonglandet.
– Det er to regimer inne i bildet her, som har sine egne vedtekter. Et grunneierlag og et elgvald. Vi konkluderte med at det er for mye uenighet internt mellom partene. Vedtektene var heller ikke helt oppdatert, eller i tråd med sånn det skal være. Det retten kom frem til er at det gjelder forvaltning av både elgjakt og småviltjakt, og da konkluderte vi med at det må være kun ett regime for forvaltningen av jakta. At vi danner ett lag i stedet for to lag, med ordentlig vedtekter, som også blir brukt i andre lag som jordskifteretten stadfester, forteller Nilsen.
Ifølge Nilsen ville det ikke blitt opprettet en sak om alle partene hadde vært enige og hatt gode vedtekter.
– Selv om det kanskje er et flertall for å ikke ha jordskiftesaken, så vurderer jordskifteretten ut i fra en objektiv vurdering at her er det uansett krangel og uenighet som retten må få på plass, fastslår dommeren.
En del av Norge
Manglende innkalling til årsmøter og informasjon til grunneierene har også vært et problem. Nå satser jordskifteretten på å få til et nytt møte med grunneierne før jul der de kommer med forslag til nye vedtekter.
– Det er flertallet av rettighetshaverne som skal stå for nye bestemmelser og ta de avgjørelsene som trengs. De vedtektene blir sendt ut som standardvedtekter som blir drøftet med partene i rettsmøtet. Så får de et ord med i laget om hvordan de vil ha det her, sier Nilsen.
Håkon Ryvoll mener systemet må ryddes opp i for neste generasjon grunneiere, men også for innflyttere fra andre deler av landet.
– Det heter jo Stonglandet, men det betyr ikke at man skal ha egne landslover her. Det er en del av Norge dette også. Selv om vi av og til snakker om fristaten Senja, så kan vi ikke opprette egne systemer, humrer han.
Folkebladet har vært i kontakt med flere av de som vil beholde dagens system. De ønsker ikke å kommentere saken mens den blir behandlet.
