FINNSNES: - Operasjonen var bare et hjelpemiddel. Resten må jeg fortsatt jobbe for og jeg har i løpet av disse ni månedene gått ned 47 kilo, forteller Siv June som i dag er bosatt på Sjøvegan i Salangen hvor hun jobber som terapeut.

74.900 kroner

Tobarnsmoren har siden barndommen ifølge henne selv vært overvektig;

- Helsesøstera sa alltid til meg at det kun var valpefett som ville forsvinne, men der tok hun rimelig feil, sier hun og humrer.

FØR Før slankeoperasjonen 23. januar i år så Siv June Ottesen slik ut. Å vise bildet var for henne et tungt valg å ta.

For det var da hennes første venninne i 2006 tok en slankeoperasjon at Siv June ble grønn av misunnelse.

- Jeg har tenkt tenkt og tenkt. En jojo-slanker har jeg alltid vært og jeg har veldig lenge gått fem kilo ned og syv kilo eller mer opp. Uansett hvor mye jeg har slanket meg, har kroppen strebet etter å komme tilbake til sitt store jeg, sier hun.

22. januar i år pakket Siv June kofferten og hoppet på flyet til Sigulda i Riga. På forhånd hadde hun betalt 74.900 kroner via en norsk klinikk og pengene skulle brukes på en Gastric bypass-operasjon.

Men modningsprosessen hennes har vært lang. Hun har vært vitne til at hele 14 av hennes venninner har tatt en slankeoperasjon i løpet av de siste ti årene.

- Jeg har valgt å være åpen om dette fordi folk ville merket det uansett. Samtidig er det viktig for meg å være realistisk, slik at jeg kan stå i denne prosessen selv, forteller hun.

- Har prøvd alt

Siv June har i lang tid slitt med overvektrelaterte sykdommer. De er borte nå og hun har redusert kraftig på medisininntaket sitt.

- Jeg har ikke lenger mangler på vitaminer, jeg har mer energi og det er lettere å velge sunne matveier. Jeg og barna mine spiser mer fornuftig, men vi skeier ut i helgene, sier hun.

SAMME Selv om utseendet til Siv June Ottesen har endret seg drastisk på ni måneder, er hun fortsatt den samme.

Tobarnsmoren har i mange år prøvd det meste av dietter og slankemetoder for å lykkes med vektnedgangen hun har lengtet etter.

- Google ordet slanking og jeg har prøvd det meste. Alt fra sykehuskuren til andre dietter og piller. Jeg har sulteforet meg og jeg har trent. På mitt tyngste veide jeg 130 kilo, men da jeg reiste til Riga for å ta operasjonen tidligere i år, veide jeg 110,9 kilo, forteller hun.

Nå føler hun seg endelig som den jenta hun alltid har vært på innsiden.

- I dag begynner jeg å kjenne henne igjen. Nå veier jeg 63,5 kilo og speilbildet viste ikke henne før, men det føles godt nå. De positive tilbakemeldingene fra barna mine som sier at jeg er mer aktiv sammen med dem er premien, på lik linje med helsegevinsten, forteller hun.

1,5 til 2 desiliter

Det er imidlertid ingen hemmelighet at det kan være store helserisikoer knyttet til en slik omfattende slankeoperasjon.

- Alt fra døden til ingen risiko overhode. Dersom jeg spiser for fet mat eller for mye sukker i dag kan jeg oppleve det som kalles «dumping». Da begynner jeg å kaldsvette og skjelve. Jeg får vondt i magen og det føles ut som jeg har en veldig sterk influensa. Det eneste som hjelper da er å legge seg i fosterstilling og sovne. Da går det over, svarer hun.

For i dag rommer magesekken til Siv June bare 1,5 til 2 desiliter og hun må spise hver tredje time. Drikke gjør hun 20 minutter før måltidene og 40 minutter etter.

- Man kan også få tarmslyng, store vitaminmangler og lekkasjer etter en slik operasjon. Noen må kanskje opereres på nytt, mens andre blir syke. Det er ikke sikkert kroppen tåler belastningen og vi vet jo alle at å bli lagt i narkose i seg selv er en risiko, forteller hun.

Møtte veggen

Høsten 2015 trodde Siv June at hun var i ferd med å møte veggen. Hun hadde ikke overskudd og blodtrykket hennes var skyhøyt.

- Jeg trodde problemet lå på jobben - at jeg sleit meg ut der. Etter at jeg knakk to ribbein i et fall, men ville tilbake på jobb bare etter tre dager, forstod jeg at det ikke var arbeidet mitt som var utfordringen.

- Jeg var rett og slett utslitt av å telle kalorier for å ikke gå mer opp i vekt. I dag er alt mye lettere, bokstavelig talt, og den energien jeg før brukte på å forflytte meg, bruker jeg nå til andre ting, som å være mor, smiler hun.

Siv June mener det er viktig å påpeke at det ikke er noe galt i å ta en slankeoperasjon, men at det ikke er den første løsninga man bør ty til.

FØR OG ETTER Lørdag er det ni måneder siden dyrøyværingen, Siv June Ottesen, tok det drastiske valget om å endre livet sitt.

- Det er verken en «quick fix» eller nøkkelen til et bedre liv. Jobben må man selv gjøre, både før og etterpå - resten av livet, sier hun og forklarer:

- Magesekken er elastisk og om den blir utvidet etter operasjonen, er man straks tilbake på gamle trakter. Det er beinhardt arbeid for å holde vekta nede.

Lurte seg selv

Etter operasjonen har Siv June mottatt utallige tilbakemeldinger. Mange fine, men også flere vonde.

- Noen sier jeg har jukset. Da blir jeg forbannet. Jeg har i mange år slitt med overvekt og prøvd alt for å få bukt med det. Insulinsprøytene stod og banka på døra, mens blodtrykksmedisinen skulle kommet på besøk for lenge siden. Det å være overvektig er en livsforkorter. Det stjal år fra livet og tid fra mine barn, svarer hun.

- Er du blitt mer glad etter operasjonen?

- Jeg har alltid vært en positiv person, men jeg har lurt meg selv og sagt at jeg ikke har vært overvektig. Jeg har bestandig vært meg selv, noe jeg fortsatt er, bare at kiloene er borte. De som kjente meg som stor, skal også kjenne meg slik jeg er i dag, svarer hun.

Ut av komfortsonen

Til jul i fjor kjøpte Siv June en kjole i størrelse XXXL.

- Nå har jeg kjøpt meg en kjole en i størrelse «small». Det jeg tidligere kalte for et pølseskinn, sier hun og ler.

- Får du mer oppmerksomhet i dag etter operasjonen?

- Ja, jeg kommer ikke inn døra på butikken før de ansatte spør om jeg trenger hjelp. Tidligere da jeg gikk inn på klesbutikker spurte ingen meg om noe, men nå får jeg spørsmålet med en gang, svarer hun.

- Kan du spise de samme tingene som før?

- Ja, bare i mye mindre mengder. Men jeg tåler ikke spekepølser lenger og jeg blir litt dårlig av oppvarmet middag. Ellers spiser jeg alt - også snop i helgene.

- Hvordan føles det å vise fram disse før-bildene?

- Det er langt utenfor min komfortsone. Å blottlegge meg selv og vise mine svakheter, min last, er veldig tungt, men det er en del av hele denne reisa, svarer hun avslutningsvis og påpeker at dersom noen ønsker å høre mer om hennes erfaringer, er det ingen skam å spørre.