ALLEREDE FØR KETIL Høegh drar i gang monologforestillingen «Det fineste i livet» er det nokså klart at han ikke vil være den eneste som har noe han skal ha sagt. Skuespilleren går rundt i amfiet på scenen i Kulturhuset på Finnsnes og deler ut lapper der «vanlige» mennesker i Tromsø har skrevet hva de setter mest pris på i tilværelsen. Der er det listet opp alt fra nystrålet sei til vannpistolkrig. Et påfunn klekket ut av Ketil Høegh, som ville ha sin egen vri på teaterprosjektet han nå er ute på turné med Hålogaland Teater med.

MEN EGENTLIG ER det litt feil å kalle «Det fineste i livet» en ren monolog, da Ketil Høegh så til de grader «bruker» publikummet sitt. Sigurd Mørkved på første rad er både sønnen og faren til den fiktive personen i fortellingen, mens Salangen-kantor Fredik Lantz er dyrlegen som må avlive hunden hans. Randi Rydningen gjør en formidabel skuespillerinnsats som Høeghs (eller rettere sagt hovedkarakterens) lærerinnene ved skolen han går på. Og da har vi ikke nevnt alle som har fått utdelt lapper de leser høyt fra.

MOTSPILLER Randi Rydningen (i blått) spilte rollen som en lærerinne på hovedkarakterens skole.

TEMAET I «DET

fineste i livet» er selvmord. Høeghs karakter i oppsetningen er bare sju år første gang moren forsøker å ta livet sitt. Andre gang er han ungdom, mens han er ferdigutdannet og voksen når moren gjør et tredje forsøk. Gutten begynner å skrive lapper der han lister opp ting som gjør livet verdt å leve, og sørger for å plassere dem slik at moren må se dem. Etterhvert blir det hundrevis, så tusenvis av dem.

«DET FINESTE I livet» er noe såpass sjelden som en optimistisk og munter historie om noe så alvorlig som depresjon og selvmord. Høegh snakker om den farlige dominoeffekten en presseomtale av selvmord kan ha, og legger fram statestikk over hvor mange man regner med tar sitt liv hvert år her til lands. Det er mange. Så mange at selvmord er blant de mest hyppige dødsårsakene.

KETIL HØEGH HAR selv valgt ut musikken, der man får høre bruddstykker fra låter skrevet av The Beatles, Frank Sinatra, Billie Holliday og Phil Collins med flere. Alle på en eller annen måte flettet inn i livsløpet til hovedpersonen. Den musikalske biten avsluttet med Nina Simones spesielle tolkning av den nydelige låten «Here Comes The Sun». «Det fineste i livet» er en fortelling uten begynnelse eller slutt, der Høegh reflekterer over hva som eventuelt gjør tilværelsen verdt å holde ut. På eksemplene karakteren hans har skrevet ned er det bevisst unnlatt å trekke fram materielle ting og statussymboler, og med det påpekes det at det like ofte kan være de små ting som gir livet mening. Ikke akkurat nye tanker, men kanskje verdt å repetere av og til.

OM «DET FINESTE i livet» kan ha noen positiv effekt for mennesker som lider av depresjon har jeg ingen formening om. Men det er et frisk pust av en forestilling i en intim setting man sjelden opplever i et kulturhus. Det som gjør forestillingen er Ketil Høeghs dialog og møter med publikum, som på Finnsnes tok utfordringen med såkalt interaktivt teater på strak arm.