SJØVEGAN: Underskuddet i fjor på over 1,2 millioner kroner førte til en negativ egenkapital på over 900.000 kroner for selskapet. Hovedforklaringen på de negative tallene er at selskapet mistet statsstøtten på to millioner kroner i 2015, noe som utgjorde 35 prosent av de frie driftsinntektene. Til tross for en svært vanskelig situasjon bestemte styret seg for å fortsette.

–Det har vært blytungt

Daglig leder Lars Utstøl forteller at det er gjennomført reduksjoner i driftsnivået tilsvarende det tapte statstilskuddet, noe som vil gi full effekt fra 2016.Utstøl er klar på å adressere skylden for problemene til stortingsrepresentant Kent Gudmundsen (H).

– Han har skadet arbeidet vårt og det har han gjort helt bevisst, i denne sammenhengen er han i hvertfall en tydelig folkevalgt, sier han.

– Det har vært blytungt. Vi har i ett år stått på dørstokken til skifteretten. Jeg tror at enhver bedrift som mister 35 prosent av driftsinntektene over natta vil møte tøffe utfordringer. Først og fremst har dette gått utover det å kunne gi enda bedre desentraliserte studietilbud i Norge. Vi tilbyr desentraliserte studier som er måltallsfinansierte og da får vi ikke lov til å ta betalt våre tjenester hos studentene. Tapet av statsstøtte betydde det at vi måtte finne andre områder å tjene penger på. Vi har vært tvunget til å utvikle nye kommersielle konsepter for å skape inntjening og gjøre bedriften levedyktig. Dette har vi gjort på toppen av å styre mot driftsbalanse, sier Utstøl.

Effektiv organisering

Bedriften har blant annet blitt nedskjært fra fem årsverk til tre årsverk. Det betyr at tre årsverk nå server et nettverk med nærmere 2000 studenter, 42 studiesentre i 16 fylker i tillegg til samarbeidet med Universiteter og Høgskoler i Norge og Sverige. Til tross for at det var et tungt år i fjor oppnådde bedriften en vekst på 30 prosent flere studenter.

– Denne veksten må vi håndtere med mindre ressurser. Men vi har en vanvittig effektiv måte å organisere tilgangen på høyere utdanning, uansett hvor folk bor, sier han.

Frontet kuttet

– Og den egentlige grunnen til at statsstøtten ble kuttet, var at Kunnskapsdepartementet og Høyre var redd for at vi skulle lykkes i enda større grad. Det ville mer enn noe annet vise hvordan man effektivt kan gjøre høyere utdanning tilgjengelig for mennesker i distriktene. Blant dem som frontet kuttet var Tromsrepresentanten i utdanningskomiteen, Kent Gudmundsen i Høyre. Det er et trist faktum at han viser en slik negativ holdning til en nasjonal satsing som har rot i vår region, sier Utstøl.

Vil ha oss bort

– De ønsker å sentralisere høgskole/universitetssektoren. De ønsker ikke at organisasjoner som driver desentralisert utdanning, skal få rom til å utvikle seg. Statsstøtten ble kuttet over natta. Vi forhandlet om en overgangsordning med et tilskudd på en million kroner, men ikke engang det gikk de for. Vi skulle bort, sier Utstøl.

– Det er skuffende at de kjører en politikk der de ikke ønsker utdanningsinstitusjoner som gagner så mange. Det er flere som er rammet, ikke bare oss. Dette er bare trist, sier han.

– Men nå ser vi fremover. Vi har jobbet i to år for komme i balanse og er forbi bunnen. Vi har begynt å tjene penger igjen og vil gå i balanse i år. Vi fokuserer på å klare oss selv uten drahjelp fra myndighetene, sier Utstøl.

Folkebladet forsøkte tirsdag å få en kommentar fra stortingsrepresentant Kent Gudmundsen uten å lykkes

Gudmundsen: – Utstøl tar feil

SJØVEGAN: Stortingsrepresentant Kent Gudmundsen (H) mener Utstøl har en helt feil fremstilling av saken. I følge Gudmundsen var det tett dialog mellom han og Utstøl i perioden budsjettet ble forhandlet om på Stortinget.

– Mot bedre viten

– Jeg har stor forståelse for skuffelsen som Utstøl gir uttrykk for og vil berømme arbeidet de har lagt ned for å jobbe videre uten statsstøtte på så kort tid, men når han sier jeg ikke støttet deres syn gjennom arbeidet på Stortinget er det å tale mot bedre viten, sier Gudmundsen til Folkebladet.

I følge stortingsrepresentanten har han jobbet for studiesentermodellen siden han møtte som vararepresentant i oktober 2009 og presset på politisk for å reversere datidens rødgrønne kuttforslag i statsbudsjettet for 2010. Han viser også til at arbeidet med desentralisert utdanning fulgte han opp som fylkesråd for utdanning og bidro blant annet til å realisere dagens Kunnskapsparken Finnsnes hvor Studiesenteret Finnsnes holder til.

Større tilbud

– Jeg er stor tilhenger av desentralisert utdanning og den teknologiske utviklingen dette siste tiåret har i så måte gitt oss enorme muligheter. Spesielt utviklingen av bredbånd har åpnet nye muligheter med video og lyd. Det som krevde ekstra og målrettet satsing ved årtusenskiftet når Studiesenteret.no så dagens lys, ivaretas rimelig bra ved alle høyere utdanningsinstitusjoner i dag. Dette ser vi gjennom stadig større tilbud innen desentralisert, nett- og samlingsbasert utdanning. Det var dette som medførte omleggingen i statsbudsjettet, kommenterer Gudmundsen.

Gudmundsen viser til at den gjennomførte universitets- og høgskolereformen til regjeringen nå har gitt oss Norges tredje største universitet og som gjør at den nordlige landsdelen stiller sterkere i konkurransen om forskningsmidler og utvikling av fremragende utdanningsmiljø. Blant annet styres nå et nasjonalt forskningsfond fra Tromsø.

– Vi må ikke glemme at mange av våre ungdommer søker de beste utdanningsmulighetene og er veldig mobile. Da må vi sikre at vi både ivaretar sterke fagmiljøer i landsdelen og bruker teknologien for å gjøre de mer tilgjengelig, avslutter Gudmundsen.