SKALAND: - Det var kjempetrivelig at barna mine laga i stand denne sammenkomsten. Etter jeg flytta inn på Berg sykehjem, hvor jeg for øvrig har det meget bra, så er det ikke så mye som skjer rundt meg. Den ene dagen er ganske lik den andre. Derfor er dette kjempeflott. Jeg har en stor familie. Jeg hadde åtte barn, men ett er gått bort. Men jeg har Liss, Kjell og Laila som bor her i Skaland-området, Arna som bor på Silsand, Viggo som bor i Sørreisa, Torbjørn som bor i Ålesund og Bjørg som bor i Sandnessjøen. Hun som er gått bort het Gerd. Av disse barna mine er det hele fire som er her i dag, i tillegg til barnebarn, olderbarn og tippolderbarn, så jeg har vel omkring 40 bursdagsgjester, forteller en smilende og tindrende klar Magda Jensen.
Rodde
Magda ble gift med Sigfred Jensen 3. desember 1938. De første årene bodde de i Bergsbotn og den gangen var Magda hjemmeværende og Sigfred drev fiske. De bygde på Skaland og flytta dit i 1957/58.
- Den gangen var det vanlig at man fødte hjemme og første tiden da vi bodde i Bergsbotn måtte man ro for å hente jordmora. Jeg har selv født sju av mine barn hjemme, et kom tilverden på lokalbåten. Vi var på tur til Tromsø, da hun ikke ville vente lenger. Skipperen snudde tvert og gikk til land for å få tak i jordmor. Han kunne det meste, men dette kunne han ikke noe med, forteller hun smilende.
Etter noen år ble Sigfred anmoda om å søke stillingen som vaktmester på nyskolen på Skaland. Da sykla han hjemmefra på morgenen for at alt skulle være klart til barna kom på skolen.
- Han gjorde det som skulle gjøres, det var ingen å ringe til. I dag ser man at vi hadde det heller tungvindt, men det var nå slik det var det gangen. Kontakten med omverdenen var via havet, med ferga eller lokalbåten. Etter noen år ble også jeg ansatt på skolen. Jeg jobba som renholder og tok meg av biblioteket. Da måtte også jeg tidlig opp om morgenen, for først å ha alt klart til barna og så komme meg på jobb i tide, sier jubilanten.
Krigen
- Noe du husker spesielt fra alle disse årene?
- Ja, det var den gangen krigen brøt ut. Da var jeg skikkelig redd, og det ble ikke bedre da tyskerne kom hit. Det var grusomt at de reiv kirka på Skaland. De som gikk til konfirmasjon der den gangen fikk beskjed om at nå måtte de skynde seg, for nå skulle kirka rives.
– I en tid bodde det tyskere hjemme i stua vår, men de var snille. De hadde nok barn selv og hadde rett som det var ”bombom” eller drops som vi sier i dag til våre barn, forteller hun.
Magda har alltid likt å synge og det gjør også resten av familien. På grunn av mange barn og mye å gjøre, ble det aldri til at hun ble en del av det meget aktive revymiljøet på Skaland, men hun stilte opp og fikk med seg alle forstillingene. I mange år etter at barna hadde flyttet ut, kom de hjem til julaften og feira jul i barndomsheimen. På det meste gikk de i to ringer rundt juletreet.
- Det er bra å være på sykehjemmet, der er det trygt og godt, men jeg har nå lyst å dra heim en gang i blant. Derfor er det kjempetrivelig at barna fikk i stand denne bursdagsfeieringa. Jeg er rik som har en så stor familie.
- Og du er frisk og rask?
- Frisk ja, men rask nei! Det er nok mindre fart på meg enn det var en gang i tiden. Inni meg er jeg 40, men jeg er nok litt eldre på utsiden.
– Jeg hørte at kommunen hadde planlagt å komme i dag med en hilsen, men utsatte det til 100-årsdagen til neste år. Det er litt for tidlig for meg å legge planer om den, men om jeg kan skal jeg være tilstede, sier en smilende 99-åring.
