TRANØYBOTN: Newman er fra Silicon Valley i California – et sted som for det meste kjennetegnes av asfalt, betong, høyteknologi og stor trafikk. Etter et par måneders haiking i Norge, har 26-åringen nå forelsket seg i fjellene på Senja.
– Jeg elsker Senja, det er helt utrolig vakkert her. Man trenger ikke engang å gå ut av bilen for å få helt fantastiske syn, sier hun.
Newman begynte i mars 2013, og reiste frem til oktober i fjor før hun vendte hjem for å jobbe og spare penger til nye reiser. Etter ni måneder satte hun nesen rett til Norge.
– Jeg hadde sett bilder av fjordene, som så virkelig spektakulære ut. Og så hadde jeg hørt at det er lov å sette opp teltet sitt nesten hvor som helst her. Det synes jeg er en fantastisk frihet som jeg ikke har der jeg kommer fra, forteller Newman.
– Telting uten bjørner
Siden juni har hun haiket hele Norge, fra Oslo, ned til Kristiansand, oppover langs vestkysten og helt til Nord-Norge.
– Hvorfor akkurat Senja?
– Det var noen som anbefalte Senja, i Tromsø. De sa det var som et lite Lofoten, og at jeg bare måtte dra hit.
Newman fulgte rådet, og har ikke angret. Ersfjorden, de trange veiene, tunnelene og ”de utrolige landskapene” har gjort sterkt inntrykk.
– Det er veldig spesielt at man er så nær naturen her. Man er bokstavelig talt omringet av den, sier hun, og legger til:
– Senja er som et lite Norge. Her har man alt på ett sted, og det er mindre overfylt enn Lofoten, sier hun.
Newman har tidligere blant annet utforsket villmarken i Alaska, men synes at Norge slår også det.
– I Norge har man en frihet og en sikkerhet som man ikke har i Alaska. Man kan telte hvor man vil, og slipper å være redd for Grizzlybjørner, sier hun.
Forelsket i naturen
Newman har tidligere studert Italiensk og Hebraisk ved Universitetet i Philadelphia, og snakker i tillegg noe gresk og spansk. Nå vurderer hun å bli i Norge for å lære seg norsk.
– Hva fikk deg til å begynne å reise på denne måten?
– Dette er mer en livsstil enn en ferie. Jeg begynte å reise for å lære om språk og kulturer, men så begynte jeg å gå i fjellet, forteller hun, og fortsetter:
– Jeg forelsket meg i naturen. Siden har reisene handlet mer og mer om å finne fine fjellturer, sier hun.
Også det fant hun på Senja.
– Jeg har gått på Breitind, og det var helt fantastisk, forteller hun.
– En venn for livet
Newman reiser ikke med fly eller buss, men baserer reisen sin kun på haiking. Hun er imidlertid ikke redd når hun haiker i Norge.
– Nei, ikke nå lenger. Man må være forsiktig, og vurdere et øyeblikk om personen er trygg eller ikke. I California er det bare helt uaktuelt å haike, men her i Norge har jeg aldri hatt noen dårlige turer, sier hun.
Det var også slik hun kom i kontakt med Mari Ann Grønås i Tranøybotn (se egen sak), som hun nå har bodd hos i en uke.
– Mari Ann er fantastisk. Jeg er utrolig heldig som har truffet henne, sier hun, og fortsetter:
– Det er bra å få høre om Senja fra en som er lokal. Jeg håper å ha fått en venn for livet som jeg kan komme tilbake til her.
– Virkelig fantastisk
Det eneste Newman mener at Senja mangler, er flere og bedre tilbud for omreisende som henne selv.
– Senja er et sted som er litt vanskelig for turister. Det er ikke så godt kjent, og ikke nok plasser å bo. Det er ikke alle som kan bo på flotte hoteller, sier hun.
Newman mener derfor at flere burde gjøre som Grønås.
– Bygder som kanskje er litt isolerte her tror jeg kunne hatt stor glede av å få besøk og bli kjent med reisende fra andre kulturer, sier hun.
Newman har allerede skrevet hjem og anbefalt Senja for venner og familie.
– Jeg har skrevet at Senja er et magisk lite sted. Absolutt helt målbindende, sier hun.
Tildigere denne uka reiste Newman videre til Andøya og Lofoten.
– Det har vært en virkelig fantastisk opplevelse, avslutter hun entusiastisk.
Stiller med skyss og husrom
Mari Ann Grønås har flere ganger hjulpet turister på Senja. Hun mener mye må gjøres for at øya skal bli mer turistvennlig.
Mari Ann Grønås plukket opp den amerikanske ungjenta Rachel Newman da hun haiket langs veien på Senja. Siden har hun blitt boende hjemme hos henne i Tranøybotn.
– Det er bare trivelig det. Jeg har jo reist litt selv blant annet med interrail og vet hvordan det er å dra rundt sånn på impuls. Da vil man jo gjerne være litt gjestfri, sier Grønås.
Hun mener Senja mangler både transport, overnattingsmuligheter og satsning på lokale produkter for slike reisende.
– Det går jo ikke busser her, så folk må kanskje vente i dagevis for å komme fra plass til plass. Man kan kjøre flere mil uten å få brukt ei krone, sier hun.
Grønås mener det burde vært flere små lokaler til leie, slik som de har i Lofoten.
– Det finnes nesten ikke tilbud for turister som ikke har forhåndskjøpt alt sammen. Det er mye igjen vi må gjøre for at denne øya skal bli mer tilgjengelig.
Grønås har hjulpet turister i samme situasjon også tidligere.
– Jeg lånte et nederlandsk par bilen min, slik at de kunne få kommet seg litt rundt på øya et par dager. Etterpå gikk vi turer sammen og det var veldig hyggelig, forteller hun.
– Anbefaler du andre å gjøre det samme?
– Ja, absolutt. Det er en veldig lærerik kulturutveksling. Og det er et behov for at flere på denne øya tenker over hva vi kan gjøre for gjestene våre, sier Grønås.
