Under tvil bringer jeg herved et fotominne med meg sjøl i hovedrollen. For 30 år siden — midt i jappetida — var jeg full av ungdommelig pågangsmot og hadde den ville idé å gi ut en landsdekkende fiskeriavis med base i Senjahopen. Jeg syntes nemlig de etablerte fiskeriavisene på den tida var grå og kjedelige; de var for det meste fokusert bare på fag.
Jeg hadde en ambisjon om å gi ut en pubilkasjon som kunne få fram menneskene og presentere næringa som den fargerike næringa den er. Med hjelp av egne penger og aksjekapital fra tre lokale aktører, pluss banklån, var jeg høsten 1986 i gang. Sammen med meg hadde jeg Inger-Johanne Josefsen.
Hun skulle selge annonser og jeg skulle samle inn stoff fra hele kysten, skrive og brekke om avissidene. I lokaler på bryggeloftet på et av fiskebrukene til Nergård rigget vi oss til med telefon, telefax, settemaskin og alt utstyr ellers som krevdes for avisproduksjon. Det første nummeret ga vi ut til fiskerimessa Nor-Fishing i 1986.
Med skrekkblandet fryd så vi at abonnentene begynte å strømme inn etterpå. Vi ga ut rundt åtte aviser for året, og holdt på i cirka tre år. På det meste hade vi en omsetning på cirka 900.000 kroner og cirka 1.000 abonnenter. I 1989 kom fiskerikrisa med små kvoter, og annonsørene skrudde kranen igjen. Det ble også kroken på døra for Fiskeri-Folket, som avisa het.
Tekst: Vidar Bjørkli