ANDSVATN: Den tidligere geitebonden pensjonerte seg og solgte gården i mai 2013, med håp om videreføring av geiteholdet. Istedet kan saken tilsammen nå koste ham oppmot 900.000 kroner, inkludert egne advokatutgifter.
– Det er klart at som minstepensjonist har jeg jo ikke de pengene, sier Johansen fortvilt.
– Visste ikke om fukt
Landbrukstaksten på eiendommen var på 2,4 millioner kroner, men Johansen lot den gå for to millioner.
– Dette inkluderte traktor, redskaper, melkekvote, en liten geitebesetning og en del innbo i våningshus, forteller Johansen.
– Vi ble enige om at 500.000 kunne henstå et halvt år i påvente av konsesjon og frafall av odel, fortsetter han.
Pengene kom imidlertid ikke.
– Da begynte jeg å lure. Istedet begynte kjøperne å komme med krav, sier Johansen.
Etter ni måneder i boligen ble det funnet fuktskader i et kryprom i kjelleren, som ble taksert til 124.000 kroner.
– Jeg visste ikke om fuktskadene, så jeg tilbød meg å betale for det. Men det var ikke nok for kjøperne, sier Johansen.
Isteden mottok Johansen regning på 300.000 kroner for utskifting av hele gulvet, forteller han.
”Uaktsom og uærlig”
Siden har Johansen mottatt reklamasjoner på blant annet riving av uthus til 150.000 og nytt gjerde til 255.000 kroner, sier han.
Johansen kontaktet advokat, og saken havnet i Senja tingrett.
– De hadde jo brukt undersøkelsesplikten og skrev under på å kjøpe gården ”som den er”, sier Johansen.
I Senja tingrett fikk imidlertid kjøperne medhold på alle vesentlige punkter, og Johansen ble erklært ”grovt uaktsom og uærlig”.
– De har fått alt av dokumenter og opplysninger fra starten av, så dette stemmer ikke, sier han.
– Ble ikke hørt i retten
Johansen ble dømt til å ettergi restkjøpesummen på 500.000 kroner, og i tillegg betale motpartens saksomkostninger på i overkant av 153.000 kroner. Kjøperne ga frist til 22. juli.
Han anket saken, men mottok nylig avslag: “Grunnet stor arbeidsbyrde i lagmannsrettens ankeutvalg, avgjøres spørsmålet om nekting av anken nå”, heter det i brevet.
– Det synes jeg er bekymringsfullt. Er det slik at domstolene ikke har kapasitet til å behandle sakene rettferdig, spør han, og fortsetter:
– Jeg føler ikke jeg ble hørt i retten i det hele tatt, og da bør man få bli hørt i en ny rett, sier han.
– Hva skal du gjøre nå?
– Jeg har ikke noe annet alternativ enn å ettergi restsummen, det innebar jo dommen. Det er verre med de resterende saksutgiftene, sier han.
– Holdt tilbake opplysninger
ANDSVATN: Kjøperne Petra og Mathias Emmel understreker at de er imot at Folkebladet skriver om saken, men har gått med på å kommentere den over e-post.
– Saken ble tatt opp både i tingrett og i lagmannsrett, og vi har vunnet i begge instanser. Fire dommere har gitt oss fullt medhold på alle punkter, skriver de, og siterer lagmannsretten:
– ”Tingrettens bevisbedømmelse er grundig og lagmannsretten kan ikke se at det er gjort noen feil verken hva gjelder de faktiske forhold eller rettsanvendelsen”.
I anken har ikke Johansen tilført nye momenter som gjør at lagmannsretten burde revurdere tingrettens avgjørelse, skriver Emmel.
– Når han nå beskriver hans ”versjon” av saken i Folkebladet, må det påpekes at han ikke kan presentere noe bevis eller vitner som kan dokumentere at den er sann, skriver de.
– Mener dere at Johansen holdt tilbake opplysninger ved salget?
– Johansen selv har forklart i tingretten at han har unnlatt å nevne at huset har en krypkjeller. Både tingretten og lagmannsretten har kommet frem til at han har holdt tilbake informasjon om kjeller pluss at han har gitt uriktig informasjon om gjerder, noe som førte til at retten har konkludert at han har opptrådt grovt uaktsomt og uærlig.
– Dere ønsket ifølge Johansen ikke å komme på befaring før dere signerte kontrakten?
– Det ble forklart i retten at det har funnet sted en innskrenket befaring før signering av kontrakten på grunn av snødybde og brøytetilstand. Både brøytetilstand og snødybde ble dokumentert gjennom bevis og vitneforklaring, en invitasjon til en ytterlige befaring har vi ikke fått. Det er en påstand som Johansen har anført i anken uten å kunne bevise den. Tvert i mot har vi lagt frem motbevis som førte til at lagmannsretten ikke har tatt påstanden videre, skriver Emmel.
På spørsmål om hvordan de kan reklamere på en eiendom kjøpt ”som den er”, henviser Emmel til avhendingsloven paragraf 3-7 til 3-9, om manglende og/eller uriktige opplysninger om eiendommen: ”eiendommen har mangel dersom omstendigheter ved eiendommen ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt kjøperen.”
At Johansen mener reklamasjonene kom ni måneder etter kjøpet, og dermed for sent, er de heller ikke enig i.
– Vi viser til reklamasjonsfrist på fem år ifølge avhendigslovens paragraf 4-19. Retten har vurdert at mangler har blitt reklamert i tide, skriver Emmel avslutningsvis.
– Ingenting å gjøre
FINNSNES: Fred Johansens advokat er dypt uenig i rettens avgjørelse, men erkjenner at ”saken er endelig avgjort.”
– Min klient forplikter å frigjøre restsummen på konto. Det oppfatter jeg at han har tenkt til å gjøre, sier advokat Birger M. Gjerdrum i Advokatfirmaet Eriksen.
– Hvilke konsekvenser får det hvis han eventuelt ikke klarer å betale de resterende saksomkostningene?
– Skulle han ikke ha midler til å betale innen forfallet, er motparten henvist til å forfølge saken som et selvstendig pengekrav mot ham, sier Gjerdrum, og fortsetter:
– Det blir i så fall en egen sak som må føres videre av dem.
Gjerdrum anket saken på grunn av det han mener er feil i bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.
– Lagmannsretten har brukt lang tid på å vurdere anken, og da den ble vurdert nektet fremmet la vi blant annet frem nye bevis som går i min klients favør, forteller han.
For å nekte en anke fremmet stiller loven som vilkår at det skal være klart at anken ikke vil føre fram, forklarer Gjerdrum.
– At dette vilkåret er oppfylt i vår sak er jeg svært uenig i, sier han.
Gjerdrum påpeker blant annet at kjøpernes reklamasjonskrav kom lang tid etter kjøpet, hvilket vanligvis medfører tap av reklamasjonsrett.
– Retten legger til grunn at selger har opptrådt grovt uaktsomt. Min klient hadde ingenting å skjule, og inviterte til befaring forut for kontraktsinngåelsen og overtakelsen, noe kjøperne ikke ville stille på, sier Gjerdrum.
Dette var dessuten et ”som det er”-salg, som gir en ekstra oppfordring til å befare eiendommen nøye, påpeker han videre.
– Partene må for øvrig ivareta sine interesser i avtaleforholdet, blant annet ved å foreta en grundig gjennomgang av kontraktsdokumentene, noe motparten har unnlatt å gjøre, sier han.
– Deler du Johansens bekymring om at dette egentlig handler om manglende kapasitet i lagmannsretten?
– Jeg skal være forsiktig med å mene noe om det. Men jeg har registrert at det i lagmannsrettens kjennelse ble henvist til ”stor arbeidsbyrde i ankeutvalget”, og da gjør man seg naturligvis noen tanker, sier Gjerdrum.
Han opplyser at man i følge tvisteloven ikke kan anke beslutningen med mindre det har vært feil i saksbehandlingen.
– Det er ingenting vi kan gjøre, rett og slett. Saken er endelig avgjort. Man kan si mye, men det hjelper lite, sier han.