GRYLLEFJORD: Den lett syngende, men samtidig bestemte stemmen lar seg høre før hun dukker opp bak bildøra.
– Jeg tok med Wilma, hunden jeg pleier å låne, sier hun, og setter båndet på Border Collien.
– Skal vi gå ut på moloen å ta noen bilder? Jeg liker å ha bildene unnagjort først, sier hun bestemt, og setter kursen ut mot moloen i Gryllefjord.
– Du er en bestemt dame, Tove Karoline?
– Bestemtheta kommer med åra, småler hun.
– Tilbake til musikken
Gryllefjordjenta har rukket å fylle 65 år. Etter tre perioder på Stortinget har hun takka nei til gjenvalg ved neste års valg.
– Jeg tenker ikke på meg selv som en som skal pensjonere seg, selv om jeg kan gå av med stortingspensjon. At jeg gir meg på Stortinget, betyr slettes ikke at jeg er lei. Det er og har vært fantastisk artig og et privilegium å være ombud for folk. Og jeg har fremdeles stor arbeidslyst.
Planen for fremtida er å fortsette med den store lidenskapen, musikk.
– Jeg har allerede en del tekster og sangideer. Nå har jeg ikke fått gitt ut noe siden 1994. Det har ikke vært tid til å gi ut noe når jeg har vært Stortinget, eller da jeg var festspilldirektør for Festspillene i Nord-Norge. Nå får jeg stort sett bare sunget litt før jeg går hjem fra kontoret på Stortinget om kvelden. Akustikken i stortingskorridorene er faktisk veldig bra. Den kommer jeg til å savne litt, humrer hun.
Musikk fra Senja
Selv om hun er altetende musikalsk, var det jazzen som først tok hennes oppmerksomhet. For egen musikk tenker hun å fortsette i samme spor som tidligere, med visesangen.
– Før jeg ble valgt inn på Stortinget i 2005 var jeg allerede i gang med et musikkprosjekt om Nikkelverket ved Hamn. Det er utrolig mange spennende historier fra den korte tida Nikkelverket var i drift. Jeg håper å få gjort mer på dette prosjektet. Drømmen er å få satt dette opp som en forestilling med musikk og drama, sier Knutsen.
Knutsen er utdanna innafor musikk, hvor hun har hovedfag i musikkvitenskap. I tillegg tok hun grunnfag i spansk, for å kunne gjengi det spanske musikken og språket.
Gryllefjerding
Tilbake til bildetakningsseansen gir hun tydelig beskjed om hvordan hun vil ha det.
Det blir knipsa noen bilder, før hun ber om å få se resultatet.
– Ja, det ja. Det var fint. Bruk det, sier hun.
Turen går så til kafe Ølningen, hvor praten om stortingstida og fremtidsplanene skal tas. På den korte gåturen hilser hun på de fleste hun møter på. Selv om hun har bodd i Tromsø i mange år, er det i Gryllefjord og på yttersida av Senja hun har sitt hjerte.
Frittalende
Væremåten sier hun forma av oppveksten i bygda i havgapet.
– Kulturen på yttersida er at man skal snakke med klar tale og rett fra levra. Det har vært en god ballast å ha med seg. Men det er helt klart at dette kan føre til misforståelser. Er man frittalende kan man komme til å såre andre. Da er det viktig å være snar med å be om unnskyldning. Samtidig opplever jeg at folk synes det er greit at man er seg selv, dersom man opptrer ærlig og redelig.
En endring som har skjedd siden hun ble valgt inn i 2005, er inntoget av sosiale medier. Her kommer frittalenheten til nytte.
– Jeg er ganske aktiv på Facebook. Det er en fin arena å snakke med folk på. Jeg opplever egentlig ikke noe politikerforakt, selv om folk ofte er temmelig arge. Det er viktig å lete etter grunnen til deres sinne. Samtidig kommer det noen usmakelige kommentarer og innlegg, både på Facebook og på mail. Da tillater jeg meg å ta litt igjen. Særlig om de går etter andre enn meg, eller kommer med rasistiske ytringer. Selv blir jeg forsåvidt ikke tatt særlig hardt, og med åra blir man ganske tykkhuda. Jeg har blitt skjelt ut flere ganger, og av og til fått beskjed om å holde meg til sang og musikk, for politikk kan jeg jo ikke. Jeg pleier å svare at slike hersketeknikker er jeg for gammel for, og da bli det som regel stille i den andre enden, humrer hun.
Det er musikken hun har sin bakgrunn fra. At det skulle bli politiker på nasjonalt plan av Tove Karoline Knutsen, var aldri planlagt.
Annerledes
– Før nominasjonen i 2005 hadde jeg aldri vært innvalgt i noe fylkesting eller i noe kommunestyre. Jeg hadde vært med i Arbeiderpartiet siden 1987, og engasjert meg en del kulturpolitisk, men ikke noe mer enn det. På den andre siden hadde jeg mye erfaring fra kulturlivet, blant annet som festspilldirektør. Jeg tror det var min bakgrunnen som er litt annerledes, som gjorde at Arbeiderpartiet ønska meg, sier hun.
Da hun kom inn på Stortinget gikk hun, ikke uventa, inn i Familie- og kulturkomiteen.
– Jeg var da eneste komitémedlem fra landsdelen. Det var kjempespennende. Første gangen jeg gikk på talerstolen i Stortinget var jeg ganske så nervøs. Det var Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap), som jagde meg opp for å ta ordet, og da nekter du ikke. Jeg var vant til publikum og scene, så det gikk seg fort til. Det er likevel spesielt å stå på talerstolen i Stortinget den dag i dag.
– Det virker som om du vet å få folk til å høre på deg?
– Når man taler til folk, må man bruke stemmeteknikk som en skuespiller. Samtidig skal du snakke ut fra deg selv og ditt parti. Da er det viktig at du har et godt språk, et klart budskap og at du ser på folk.
Samtidig som hun er valgt inn for Ap, er det folk i Troms som har stemt henne inn.
– Jeg har vært så heldig å sitte i to perioder hvor Ap har vært i posisjon. Jeg mener nordområdene ble mye mer prioritert av oss, enn av denne regjeringa. Samtidig kommer alle politikere alltid til et punkt der man er i skvis mellom lokale interesser og flertallet i partiet. Man må respektere at andre kan ha minst like sterke og begrunnede ønsker som deg selv, og at man av og til kommer i mindretall.
Distriktene
I de to siste periodene har hun sittet i Helse- og omsorgskomiteen. Her har hun virkelig gått opp øynene for koblinga mellom musikk og helse.
– Jeg er veldig opptatt av hvordan musikk kan bidra til helse. Forsøk med musikk som terapi har for eksempel vist seg å hjelpe demente mennesker å få tilbake språket gjennom å synge. Det er nesten som et mirakel å oppleve. Dette er noe jeg ønsker å jobbe videre med.
