FINNSNES: Fylkeslege i Troms, Svein Steinert, uttalte i Folkebladet lørdag at legene i Lenvik må spørre seg om de har en avvikende praksis i forhold til regelverket og andre kommuner.

– Er legene i Lenvik for slepphendte med sykemeldinger?

– Det er i hvert fall grunn til å se på det. Det er ingen god grunn til at vi skal ligge så høyt i forhold til landssnittet, så dette har vi all grunn til å se nærmere på, sier han.

– Viktig tema

– Som lege, hva tenker du selv er årsakene til de høye tallene i Lenvik?

– Det er vanskelig å skjønne hvorfor befolkningen her eventuelt skulle ha lavere toleranse enn andre, men ett eller annet har gjort at vi i fellesskap har kommet på feil kurs, sier Lien.

– Er vi late?

– Det blir i hvert fall feil å slå alt sammen og si at de uføre er uføre fordi de er late og feite. Å si at alle de uføre er feite og late er å forenkle og avspore et viktig tema, sier Lien.

Han mener imidlertid det er et svært viktig tema å ta opp, ønsker at det skal forskes på dette.

– Jeg har spurt UiT om dette kunne være et forskningstema for dem, noe de signaliserer interesse for å gjøre fra høsten 2016.

Skjerpet praksis

Han forteller imidlertid at det allerede er gjort et stykke arbeid for å få ned tallene.

– Legene i Senjalegen har hatt et tett samarbeid med NAV og gjennomført møter der vi har sett på statistikk både anonymt ned på enkeltlegenivå og samlet for vår region, sier han, og fortsetter:

– Vi har de siste årene skjerpet sykemeldingspolitikken ved å forsøke å finne alternativer til sykemelding, økt bruk av gradert sykemelding og fokus på restarbeidsevne, sier han.

Arbeidet har gitt positive resultater, mener Lien:

– Vi ligger høyere enn landssnittet på graderte sykemeldinger, hvilket er positivt. Og antall sykemeldinger har vært synkende de siste årene, og der har Lenvik kommet ned mot snittet i fylket for øvrig sier han.

– Helt nødvendig for noen

Lien poengterer at sykemelding er inngangsporten til varig uføreytelse.

– Ved å gjøre noe med sykemeldingsstatistikken bør dette på sikt også påvirke uførestatistikken. Men dette gjenspeiles foreløpig ikke i folkehelserapporten, sier Lien.

Videre mener han det vil være av vesentlig interesse å vite hvordan andelen av gradert uføre i Lenvik er, sett i forhold til Troms og landet for øvrig.

– Det hadde vært veldig interessant å fått med, for det kunne nyansert tallene noe, sier han.

Samtidig er det ikke et mål å få andel uføre til 0, mener Lien.

– For noen er en gradert eller full uføreytelse helt nødvendig. Samtidig er det ingen grunn til at Lenvik skal ligge så høyt i andel uføre som vi gjør, sier han.

– Har kommet inn i ond sirkel

Rådmann i Lenvik, Margrethe Hagerupsen, ropte varsku om uføretallene allerede for ti år siden. Siden har lite vært gjort, mener hun.

– Dette var en meget skummel trend allerede da, og det har bare blitt verre, sier hun.

– Hva tenker du når du ser dagens tall, når du reagerte på dette allerede for ti år siden?

– Nei, det er vel ikke interessant nok for de som skulle kommet med penger og arbeidsgiverkompetanse, sier hun, og legger til:

– Det kommer ikke noe svar på dette før det graves skikkelig i det.

– Ond sirkel

– Hva tenker du selv er årsakene?

– Jeg skal ikke forsøke å gi noen svar, jeg tror dette er for sammensatt til det. Men jeg vil ha noen til å gi meg svaret.

Hagerupsen mener derfor det bør forskes grundig på området.

– Vi er kommet inn i en forferdelig ond sirkel, og dette vil bare bli verre hvis ikke det gjøres noe, sier hun.

Selv ønsker hun ikke å si noe om hva som bør gjøres, men mener man først må finne årsakene.

– Man må finne ut hvem de uføre er for å finne ut hva årsakene er. Hvor bor de, hva slags miljøer snakker vi om, mangler det arbeidsplasser der de bor?, spør hun, og legger til:

– Dette burde det vært gjort et større forskningsprosjekt på, og det har jeg utfordret NAV på. Men jeg har ikke fått noe napp ennå, sier hun.

– Ikke bare kommunen

Hun mener imidlertid det er viktig å få frem at dette ikke bare gjelder Lenvik som kommune, men som geografisk område.

– Dette er en stor utfordring i hele kommunen, uavhengig av hvem som er arbeidsgiver, sier hun.

Nærværsprosjekt ga stor effekt

Vegard Bogstrand var leder for nærværprosjektet ”Sammen om”, et tiltak for å redusere sykefraværet i Lenvik kommune.

– Det har blant annet blitt utarbeidet retningslinjer for forebygging oppfølging av sykefravær, holdt kurs, fagdager, og belønning av nærver, forteller han.

For eksempel blir en arbeidsplass belønnet hvis den oppnår to prosent økning i arbeidsnærvær, eller ved over 95 prosent nærvær.

Positive resultater

Prosjektet pågikk fra 2013-2015, og involverte de 1500 ansatte i Lenvik kommune.

– Vi har også hatt en idébank på nett, hvor alle arbeidsplassene kan opplyse om mulig tilrettelegging for at ansatte kan stå lengre i jobb og unngå sykefravær. Denne idébanken har også fastlegene tilgang til, slik at man sammen kan diskutere alternativer, forteller Bogstrand.

Prosjektet har gitt positive resultater.

– Langtidsfraværet har gått ned med 26 prosent siden 2013, noe som betyr at de ansatte kommer raskere tilbake i jobb, sier Bogstrand.

Kortidsfraværet har imidlertid holdt seg omtrent stabilt.

– Burde fortsette

– Det regnet vi med, og det er egentlig positivt, sier han, og utdyper:

– Vi ønsker heller mer bruk av egenmelding enn sykemelding. Mer egenmelding fører ofte til at ansatte er raskere tilbake i jobb.

Også i første kvartal i 2016 har sykefraværet i kommunen vært 1,2 prosent lavere enn samme periode i fjor.

– Burde ikke da prosjektet fortsette?

– Jo, det synes jeg absolutt. Men vi tar med oss mange av de samme metodene inn i den vanlige driften, sier han.