6 kjappe spørsmål

  1. Hvilken sak brenner du for?- Vanskeligstilte mennesker.

  2. Hva gjør du for miljøet?- Bygget hus uten bil.

  3. Fisk eller kjøtt?- Fisk.

  4. Hvem vil du ta med til en øde øy?- Marc Chagall.

  5. Hva er du redd for?- At det skjer noe når jeg er ute og reiser.

  6. Hva mangler i regionen?

  7. - Gode veier.

+ + + + + + +

- Kan du kinesisk, Svein Arild Berntsen?

- Svært lite. Eneste innføringen i kinesisk jeg har fått, var tidlig i livet da jeg som barn i Stavanger hørte misjonærer fortelle om Kina og skrive noe på kinesisk. Det var to ting som gjorde inntrykk på meg den gangen og det var sko til innsnørte føtter og silkeklær.

- Innsnørte føtter?

- Det var en egen skjønnhetskultur de hadde i Kina i sin tid. Da var det om å gjøre at damenes føtter skulle være minst mulig, så de ble surra inn i bandasjer slik at de ikke fikk vokse som de skulle. Men det er det heldigvis slutt på for lenge siden.

- Du er invitert til Kina?

- Jeg er invitert av TCG Nordica kulktursenter i Kunming. Det er i Sør-Kina.

- Hvem er invitert, kunstneren eller musikeren?

- Begge to. De sa at jeg var grenseløs. At jeg ikke hadde noen grense mellom kunst og musikk.

- Hvordan fant de fram til deg?

- Jeg er en av de få organiserte kunstnerne her i regionen. Svolvær kunstsenter, med flere ønsket en digital utklippsbok fra mine 40 år som profesjonell kunstner. Jeg laget da en slik utklippsbok eller portfolio-album om du vil, og da var det kunstnere tilknyttet det nordiske kunstsenteret i Kunming som fikk se denne utklippsboken. De hadde et prosjekt på gang og de anbefalte meg til ledelsen av senteret. Og det var gledelig.

- Hva går innbydelsen ut på?

- Den går ut på å være med på et prosjekt som heter «Samspill», hvor musikere og kunstnere møtes dag og natt i to tre uker. Og her snakker vi om både kinesiske og nordiske kunstnere og musikere.

- Så her skal det bli samspill?

- Kunstnere sitter ofte på hver sin ”øy” etter min oppfatning, mens musikerne har lært meg samspill hvor man streber etter å løfte hverandre til å bli bedre. Stikkordet som kunstsenteret gav, var at jeg hadde vist evne og initiativ til å samarbeide. De viste da blant annet til Midt-Troms kunstforening, Art Senja og Vangsvik Open. De så selvsagt på kunsten min og hørte på musikken, men vektla mye min vilje til samarbeid.

- Hva er det som knytter nordiske og kinesiske kunstnere og musikere sammen?

- Jeg ser at folketoner og folkekunst i de ulike landene kan knytte oss sammen.

- Kan du utdype det litt?

- Jeg har jo spesialisert meg på den blå musikken, men det å improvisere er en god egenskap å ha med seg her. Jeg er også fascinert av våre stavkirker og vikingkultur, med for eksempel stavnen på vikingskipene. Noe som nesten kan gå i møte med de kinesiske pagodene og dragene. Jeg ser fine koblinger der.

- Blir det noen utstilling av dette?

- Ja, de har satt av atelier og galleri for meg, hvor jeg kan få presentere det jeg får laga i denne perioden sammen med de andre utøverne. Vi skal også presentere det vi kommer fram til musikalsk.

- Du sier vi. Hvor mange er det som er innbudt?

- Det er mange, men jeg vet ikke hvor mange. Jeg håper på god kontakt så vi kan få til en fin prosess sammen.

- Når begynte du som kunstner?

- Profesjonell kunstner og kulturformidler har jeg vært siden 1975. Da bodde jeg på Bjarkøy og da var det juryen ved kunstsenteret i Svolvær godkjente meg til å komme inn i Norske bildende kunstnere og Nordnorske bildende kunstneres forening.

- Hva betyr det?

- Det gir deg anerkjennelse og et nettverk til å utsmykke kirker og statlige og kommunale bygg.

- Som for eksempel?

- Revheim kirke i Stavanger, Vangsvik kirke, Finnsnes kirke, Kirkens bymisjon i Tromsø, for å nevne noen.

- Og ikke å forglemme Polarbadet?

- Sammen med Alvin Jensvoll har jeg laget et av Troms fylkes største innendørs veggdekorasjoner der. Troms fylkeskommune har kjøpt inn mange bilder av meg som i dag bl.a. henger på fylkesbygget i Tromsø.

- Du elsker å spille blues?

- Ja, blues er liksom den sanne livsmusikken for meg. En musikk som finner fram til bunn og topp i oss mennesker. Det har vært stort å kunne få være med å fronte tre bluesband i min tid.

- Hva er det med bluesen?

- For meg gir den hentefart inn til å skape kunst etterpå. Det er ”rett i sjela” musikk. Men jeg spiller ikke blues når jeg maler bilder. Da må jeg høre på jazz, klassisk musikk eller folketoner.

- Du nevnte tre bluesband?

- Først var det ”Karva-blues”, så kom ”Pappa Svein bluesband” og nå er det ”BlåCompaniet”. Vi lagde en CD i fjor hvor jeg skrev alle tekstene på dialekt og det var befriende å komme ut av klisjebluestekstene.

- Hva slags dialekt?

- Det var på ”siddisdialekt”. Det vil si på min barndoms dialekt i Stavanger.

- Du prøvde deg ikke på senjamålet?

- Nei, det behersker jeg ikke godt nok. Senjamålet er et saftig språk. For å sitere Ingrid Bjerkås: ”Når senjaværingene må ty til bannskap, da kan du kalle det for en form for hjelpeverb”!

- Hvem er du?

- Jeg er født og oppvokst i Stavanger. Etter grunnskole ble det realskole og så handelsskole. Så var det militære på Skjold og da svor jeg ”aldri mer Nord-Norge”! Etter det Statens Lærerskole i Forming. Da ble jeg faglærer og der traff jeg min kone Sissel. Vi hadde tre år på Bjarkøy, så tre år sørpå før vi flytta til Senja i 1979. Og der har jeg vært siden med eget atelier. Har jobba en del innen rus og psykiatriomsorgen, kombinert med kunst. Var og med å jobbe fram blant annet Kafé Pluss.

- Hobbyer?

- Idrett, turn og sykling. Og i dag kanskje mest fjellturer.