GRYLLEFJORD: – Om jeg har sett mye penger? Ja, stort sett andres, ler Helge Leikvik.
Han startet å jobbe som assistent i daværende Torsken Sparebank i 1975. Da var han 21 år, og det var kontanter det gikk på. Siden 1982 har han vært sjef for banken.
Fredag stengte han dørene for godt, i tråd med at moderbanken Sparebanken Nord-Norge har besluttet å legge ned alle filialene på blant annet Senja.
Det er Leikvik ikke spesielt lei seg for.
– Nei, jeg synes det er helt greit å avslutte. Enda er jeg sånn noenlunde frisk, så jeg har tenkt å gjøre noe annet i livet de neste årene. Jeg har fått en kjempegod sluttpakke. Den gir meg muligheter, sier Leikvik.
Som å vinne i lotto
– Kan vi spørre hva du har fått?
– Ja, to års lønn. Det er jeg kjempefornøyd med. Som å vinne i lotto.
– Har du noen planer for hva du skal gjøre?
– Jeg skal gå over til å drive litt avansert hobbyfiske. Sammen med en kompis, som er yrkesfisker, tenker jeg å kjøpe en båt og drive fiske på felleskovota.
Leikvik tror heller ikke det får noe å si for kundene at banken legger ned. For den eldre generasjon kan det kanskje bli problematisk, mener han. Men ikke for de yngre som er vant til å bruke nettbank og kort.
– Men vi vil savne den personlige kontakten, sier drosjesjåfør Tor-Ivan Karlsen som er innom banken på siste dag.
Institusjon
Leikvik har blitt som en bank-institusjon i seg sjøl i fiskeværet. Ikke få har søkt råd og dåd og lån hos han opp gjennom årene. Han kjenner hver eneste kunde personlig, og vet hvem som er kredittverdig og ikke er det.
Torsken Sparebank ble etablert i 1919.
– Da jeg begynte i banken som assistent i 1975, var vi fire ansatte. Tre damer og jeg. Marit Markussen fra Ibestad var banksjef. Den første oppgaven jeg hadde var å regne en halv prosent rentepåslag på alle innskuddskonti fram til 31.12. Alt foregikk manuelt, minnes Leikvik.
11-12 ansatte
En milepæl kom på 70-tallet da bedriftene begynte å gå bort fra den tradisjonelle lønningsposen og i stedet over til lønnskontoer.
– Vi hadde to store kunder — Skaland Grafitverk og Gryllefjord Fryseri. Tre ansatte på grafittverket og et par på fryseriet var tidlig ute med å skaffe seg lønnskonto. Jeg husker fortsatt hvem de var og kontonumrene deres.
Med lønnskontoer og sjekker å holde styr på ble det behov for flere ansatte i banken.
– På 70-tallet var det full fart. Også fordi det var stor husbyggeaktivitet på Skaland og i Gryllefjord. På det meste var vi oppe i 11-12 ansatte. Det var fullt av folk i begge etasjene. I andreetasjen hadde banksjefen et stort, fint kontor og vi hadde møterom og kantine. Vi hadde filialer på Skaland og Medby, og noen år også i Torsken.
To halve båter
I 1982 steg Leikvik i gradene, og ble banksjef.
– Husker du noe artige episoder?
– Ja, vi hadde en kunde som skulle forlenge båten. Han tok båten på verksted og delte den i to. Så ringte han banken. «Du Helge, no har æ to halve båter, ka ska æ gjøre med det?». Vi hadde ikke noe valg, vi måtte bare låne han penger. Episoden vakte mye munterhet i ettertid. Det gikk ikke ett år uten at bankdirektør Simonsen spurte om hvordan det gikk med han kunden som hadde to halve båter. Det var for øvrig en solid kunde, en stjernekunde.
Store tap
Helge Leikvik underkjenner ikke at han også har opplevd store tap.
– I forbindelse med FOS-konkursen, da alle fiskeoppdrettsanleggene på Senja med ett unntak, gikk konkurs, tapte vi halve forvaltningskapitalen i løpet av to år. Jeg hadde også finansiert alle revfarmene på Senja. Det var en utfordring. Men det endte egentlig veldig godt, takket være at vi fikk avtaler om styrt avvikling av alle, bortsett fra én.
Etter at den digitale revolusjonen begynte å gjøre seg gjeldende, har Helge Leikvik de siste fire-fem årene vært alene ansatt i banken. To dager for uka har han pendlet til moderbanken på Finnsnes.
– Så du har forståelse for at banken legger ned?
– Ja, for så vidt. Men samtidig er det et paradoks. Vi har bestandig tjent penger her. En av grunnene til at det går godt er at torskenværingene ligger på topp på landsbasis i det å spare i aksjefond, sier Helge Leikvik.
