FINNSNES: Han har i lengre tid vært motstander av det han mener er en sterkt økende bruk av veisalt i Norge.
– Siden 2008 har bruken tredoblet seg. Vi er nå det landet i Europa som salter mest i forhold til kilometer vei, sier Berg.
– Stikk motsatt av trafikksikkerhet Ambulansearbeider og tillitsvalgt, Kyrre Tunheim, mener veiene blir direkte trafikkfarlige på grunn av saltingen som foregår. – Mye svevestøv
Han mener dette ikke gjør trafikksikkerheten noe bedre.
– Derimot gir det langt mer støv og smuss, som skitner til og er skadelig for miljøet, sierBerg.
Han forteller at saltet løser opp bindemiddelet i asfalten.
– Dermed ødelegges asfalten, og det frigjøres masse svevestøv som er skadelig for mennesker, forteller han.
I tillegg til å skade veien og bilene, forteller Berg at saltet virker langt utover selve veien.
– Forskning viser for eksempel at innsjøer i nærheten av veiene ødelegges av saltet, som tar liv av det som vokser på bunnen, forteller han.
Bruken av strøsand har også økt kollossalt, mener Berg.
– Det strøs uansett behov eller ikke, og bruken er firedoblet på bare noen få år, sier han.
Det har gjort at man for lengst har krysset grensen for det som er forsvarlige nivåer av svevestøv, hevder Berg.
Vil ikke ha bot
– Det er ikke piggdekkene sin skyld, som det hevdes av myndighetene. Det skyldes salting og strøing, sier han.
– Hvorfor mener du da man fortsetter å strø og salte her i Midt-Troms?
– Vegvesenet hevder det skyldes økte krav til friksjon. Men det er jo de selv som har satt det kravet.
Berg mener dermed det nå strøs uavhengig av behov, bare for å oppfylle et forhåndssatt krav.
– Nå er man redd for at det skal bli målt for dårlig friksjon, for da får de bot. Det vil de jo unngå, for det er en ganske høy bot, forteller Berg.
Han forteller at det allerede har vært flere nasjonale underskriftskampanjer mot veisalting.
– Det har vist at 70-80 prosent av befolkningen ikke ønsker veisalt. Men Vegvesenet holder fast ved at de må oppfylle kravet som de selv har satt, sier Berg.
– Saltingen går utover oss
Per Tore Wikmark reagerer sterkt på det han mener er altfor mye salting på Fylkesvei 855, og etterlyser et svar fra fylkesråden.
– I uken bak oss har det ikke vært noe nedbør, og likevel har de saltet her hver kveld mellom ti og tolv, forteller Wikmark.
Han mener saltet korter ned levetiden på en bil med hele ti år.
– Det er jo forferdelig frustrerende, for bilen ødelegges jo. Jeg gremmes når jeg må kjøre på veiene etter de har saltet, sier han.
– Brukerne betaler
Han har selv snakket med flere av de som kjører og salter.
– De følger jo bare ordre, og sånn skal det jo være. Men hva Vegvesenet tenker med dette her forstår jeg ikke, sier Wikmark.
Han er inneforstått med at Vegvesenet begrunner saltingen med økt trafikksikkerhet.
– Men det er ikke nødvendig å salte når det er tre-fire plussgrader ute. Vi trenger ikke se svart asfalt hele året, sier han, og legger til:
– Det er jo vi som brukere som må betale for det. Både miljøskadene, skadene på bilen og veien går jo utover oss.
Wikmark har selv forsøkt å få svar fra fylkesråd for samferdsel, Ivar B. Prestbakmo, men har så lang ikke lykkes.
– Vanskelig å beregne saltingen
Avdelingsdirektør i Statens Vegvesen, Rigmor Torstensen, sier Vegvesenet jobber med å salte veiene så lite som mulig.
finnsnes: Saltingen av Fylkesvei 855 og Midt-Troms for øvrig ikke er noe nytt, sier hun.
– Dette har vi gjort på samme måte i mange år. Det gjøres av hensyn til trafikksikkerheten, sier hun.
– Tør ikke la være
Torstensen sier at saltingen skal gi bedre friksjon på veien.
– Vi er nå i en overgangssone mellom vinter og vår, hvor det er særlig stor fare for ising, sier hun.
– Men man trenger vel ikke salte når veiene er bare?
– Vi salter når det er meldt frost om natta og fare for ising, for vi er jo nødt til å være i forkant med dette.
– Hadde det ikke da vært bedre å salte kun etter behov?
– Det er jo akkurat det vi gjør. Men siden vi må være i forkant må vi følge værmelddingen, og da er det noen ganger vanskelig å beregne, sier Torstensen.
– Saltingen er skadelig for både vei, bil og miljø?
– Ja, vi jobber derfor med å bruke minst mulig. Vi skulle gjerne slutte helt å salte, men noen ganger tør vi ikke la være for å unngå trafikkuhell, sier Torsteinsen.
