6 kjappe spørsmål

1. Hvilken sak brenner du for?

- Antimobbing.

2. Hva gjør du for miljøet?

- Ikke så veldig mye.

3. Fisk eller kjøtt?

- Kjøtt.

4. Hvem vil du ta med deg til en øde øy?

- Bestevenninna mi.

5. Hva er du redd for?

- Å krysse bruer.

6. Hva mangler i regionen?

- Bedre kollektivtransport.

+ + + + +

- Tar ikke skolene mobbing på alvor, Stian Lindstad Bersvendsen?

- Jo, de tar det nok på alvor, men jeg føler at det er fordi de må. De har jo disse handlingsplanene, men jeg føler at det blir noe halvhjerta for mange av dem. Noen lærere er veldig engasjerte, men det er ikke mange.

- Når begynte de å mobbe deg?

- Det var vel egentlig i barnehagen. Det starta så smått der og så utvikla det seg etter som jeg ble eldre.

- Hvordan var det på barneskolen?

- Ble du sett på som en nerd?

- Det var veldig mye de kalte meg og det kom nok av at de så på meg som en nerd rett og slett.

- Hvordan arta det seg?

- Gikk jeg forbi ei gruppe så pekte de på meg og flirte, noen dytta meg og noen ville slåss. Det var ikke hele tiden, men jeg skjønte at de syntes det var noe som var galt med meg.

- Hva var det som var galt med deg?

- Det gikk på utseendet, hva jeg gjorde og hva jeg ikke gjorde. Og hva jeg likte og ikke likte. Om det ikke var akkurat det samme som dem, så var det galt.

- Hva var reaksjonen til lærerne?

- Det var mye sånn: ”Nå må du slutte å sladre” og ”ta deg sammen, du trenger ikke å reagere slik på det”.

- Hvordan ble det på ungdomsskolen?

- Da ble det mange nye elever i klassen som jeg ikke hadde gått på skole sammen med før. Men de fikk raskt beskjed om at han der er det noe rart med, han må vi plage. I alle fall var det slik det føltes. Det spredde seg fort.

- Og hvilke utslag ble det på ungdomsskolen?

- Da ble det fort at de ikke sa det ansikt til ansikt, men begynte å skrive på Facebook og andre sosiale medier. Det ble fort at de gjorde det mer anonymt. På YouTube, Twitter og andre sosiale medier kan du ha brukerkonto hvor du ikke trenger å bruke ditt rette navn. Det var det veldig mange som gjorde.

- Hva skrev de?

- For eksempel: ”Du e så jævli stygg, jeg skjønner ikke hvordan du orker å leve” eller ”Kan du vær så snill og drepe deg sjøl? Heslige homofile faen, kjøp deg en kniv og bruk den rett”. Og enda mer rett på sak: ”Vi vurderte å kjøpe deg en pistol, fordi å se det ekle trynet ditt og den heslige kroppen din får oss til å kaste opp. Og ikke minst at du trur at du er så bedre enn alle andre, lille opphengte drittfaen. Du e så lite verd at folk ville betale for å få deg solgt. Ekkelt at du ser på oss og all den dritten du sier og gjør i klasserommet er så irriterende. Kom deg vekk!”

Den var ganske brutal.

- Tror du at det var ei egruppe som var sammen om dette?

- Det var jo på et slikt nettsamfunn at noen hadde oppretta ei slik hategruppe, men hva det var har jeg ikke anelse om.

- Har du noen tanker om hva det er som driver folk til slikt?

- Det kan være at de føler seg usikre på seg selv, at de ikke har det så godt eller at de har sett at voksne gjør noe tilsvarende. Det kommer jo ikke av seg selv.

- Men de kan jo ikke mene det de skriver når de sier at du bør ta livet ditt?

- Nei, jeg tror ikke at de faktisk mener det. Jeg tror mer at det er en uttrykksform når de vil gjøre ondt, uten at de helt har gjennomtenkt hva det er de sier.

- Hvilke skoler opplevde du dette på?

- Det var Fagelidal barneskole og Bardufoss ungdomsskole.

- Tok du det opp på ungdomsskolen også?

- Min mor og jeg snakka med en lærer om det og det ble sagt at de skulle gjøre noe med det, men det ble ikke gjort noe. De grep inn i enkelttilfeller, men det var ikke gjennomgående at de gjorde noe.

- Mangler lærere kunnskap om hvordan de skal håndtere slike situasjoner?

- Ja, det vil jeg si. De får nok med seg en del om det i sin utdannelse, men langt på nær nok. Situasjonene kan være vanskelig å håndtere og er forskjellige fra elev til elev. Et fåtall av lærerne har egentlig kunnskaper om sosiale medier og hvordan man kan prate med elevene om bruken av dem.

- Burde lærerne få en tilleggsutdannelse om mobbing, som blant annet innbefatter sosiale medier?

- Ja, det synes jeg absolutt, for hvordan kan man lære bort noe som man ikke kan selv?

- Og så ble det videregående?

- Jeg gikk videregående på Bardufoss Høgtun vgs, på skolestedet Høgtun, mens de fleste fra klassen min på ungdomsskolen valgte skolestedet Bardufoss videregående. Jeg gikk ”medialinja” i to år og har tatt et år påbygning til studiekompetanse. Høgtun er jo en liten skole og der er det et veldig åpent miljø. Der aksepteres du som den du er.

- Du er med i Elevorganisasjonen?

- Jeg er fylkesleder i Troms og er med i landsstyret. Lederen sendte ut en forespørsel om enkelttilfeller av mobbing fordi Aftenposten hadde spurt han om det. Da svarte jeg at det hadde jeg opplevd selv og at jeg gjerne kunne fronte en slik sak.

- Og det ble et skikkelig oppslag i Aftenposten?

- Det ble plutselig en forside og tre sider inne i avisa. Det var adskillig mer enn jeg hadde venta meg.

- Har du fått noen reaksjoner på oppslaget?

- Det var ufattelig mange som sendte meldinger og tok kontakt og sa hvor flott det var og hvor tøff jeg var som stilte opp. Ingen negative reaksjoner.

- Så mobberne ble tause?

- Kanskje de plutselig så hva de hadde gjort, at de fikk en skikkelig ahaopplevelse.

- Tror du dette kan sette fart på antimobbeutdannelse av lærere?

- Ja, jeg håper det, for det er noe jeg har tenkt på i mange år. Jeg tror det er mange lærere som ikke forstår hvor mye det kan påvirke en elev.

- Du drev med selvskading?

- Det var litt kutting med kniv, men det var mest at jeg ikke spiste selv om jeg var sulten. Jeg gjorde mitt beste for å skjule det for andre.

- Og i dag?

- I dag sitter det fortsatt godt inne, men jeg tenker på at mine mobbere er blitt eldre og skjønner litt mer. At de ikke mente det så ille som det hørtes og at de forhåpentligvis skjønner at det de gjorde var galt.

- Hva skal du bli?

- Til høsten har jeg lyst å begynne på lærerutdanning og det har med det å gjøre at jeg har lyst å bli en slik lærer som jeg mangla da det stod på som verst.