Dagros — på vei ut av Troms?

SJØVEGAN: Det er ikke lengre slik at det går kyr på jordene i hver ei bygd i Troms. Du kan risikerere å kjøre langt for å få øye på dem. Antallet melkekyr i Folkebladets nedslagskommuner har falt fra 2.281 til 1.310 på 15 år. Det viser tall fra Landbruksdirektoratet.

Færre men større

Om denne utviklingen fortsetter ser det svært mørkt ut for den tradisjonsrike næringa. I 2000 var det 167 registrerte melkebønder i Midt-Troms. I 2015 var det kun 59 igjen. Målselv er den desidert største ”melkekommunen”. I 2000 søkte 69 melkeprodusenter om produksjonstilskudd. Den gangen var det totalt 1001 kyr i kommunen. I 2015 søkte kun 23 melkebønder om tilskudd. Da var det 634 kyr igjen i Målselv kommune. Tallene vitner om at mange småprodusenter er blitt borte.

Dramatisk nedgang

For 15 år siden hadde Målselvbonden i gjennomsnitt 14,5 kyr i fjøsen. I 2015 var gjennomsnittstallet steget til 27,5 kyr per melkebonde. De blir færre, men større.

– Det er en dramatisk nedgang, det har vi sett for hele landbruket generelt i Troms. Ledelsen i Tine har i flere år hatt ei rødliste der de peker på fylker i landet som er ekstra utsatt. Der har Troms vært i flere år, sier leder Asgeir Slåttnes i Troms Bondelag.

– I Troms er vi i en spesiell situasjon, vi havner mellom to stoler der vi har samme tilskuddssatser som Nordland, men har et betydelig verre klima. Vi har også et verre klima enn Finnmark som har et innlandslandbruk. Til tross for dette har Finnmark betydelig høyere satser enn oss. Det satses i Finnmark der nedgangen er mindre, så ser vi samtidig at Troms sakker akterut. Det er jo i Troms at kystlandbruket slutter, du har ikke landbruk helt ute ved kysten i Finnmark, sier han.

Skal kartlegges

– Så har vi en eiendomsstruktur i Troms med små eiendommer. Da blir det vanskelig å utvide uten å ha stor leiejordsandel. Det kan være utfordrende mange plasser. Bondelaget i Troms har bedt Agri Analyse gjøre et studie på hvorfor Troms kommer så dårlig ut. Det blir presentert på et møte i fylkestingssalen i Tromsø ut i april, forteller Slåttnes.

– Vi så også i fjor at Troms var det eneste fylke der bøndene ikke klarte å selge 80 prosent av melkekvotene privat. Det var for få som var interessert. Det sier noe om satsningsviljen i Troms nå, fortsetter han.

– Trasig utvikling

– Er du bekymra for fremtiden med disse tallene?

– Ja, det er jeg. Det er en trasig utvikling. Dette er også noe Bondelaget har pekt på. Hvis vi ikke gjør noe med landbrukspolitikken slik at distriktslandbruket kommer bedre ut så går det galt. Mye av virkemidlene til distriktslandbruket er svekket over år. Vi får en fast pris på melk og kjøtt, og dette er likt over hele landet. Samtidig blir distriktstilskuddet mindre og mindre. Da blir det mindre lønnsomt og en klarer ikke å demme opp for distriktsulempene, sier han.

– Faren ved denne utviklingen er at vi får et landbruk som baserer seg på kraftfor og intensiv produksjon, og at vi ikke utnytter de naturlige ressursene vi har etter hele kysten. Og det er er veldig trasig, sier Slåttnes.

Gjengroing

– I neste runde er gjengroingen som kommer når gressarealene går over til utmark. Dette må vi få et større fokus på. Det trengs et krafttak for distriktslandbruket, i nord gjelder dette spesielt i Troms, sier han.

Trenden er klar for hele landet. Tall fra SSB viser at siden 2010 har det forsvunnet 14.390 melkekyr fra det norske landbruket. Av 41.800 aktive jordbruksbedrifter er det ikke mer enn 8.800 som driver med melkeproduksjon i 2015. Det er 21 prosent færre enn i 2010.

Antall melkebønder og melkekyr i kommunene i 2015

(tall for 2000 i parentes)

(Tallene er hentet fra Landbruksdirektoratet)