6 kjappe spørsmål

1. Hvilken sak brenner du for?

- Gang og sykkelsti i Trollvika.

2. Hva gjør du for miljøet?

- Har med bærenett på butikken.

3. Kjøtt eller fisk?

- Fisk.

4. Hvem vil du ta med deg til en øde øy?

- Et nettroll.

5. Hva er du redd for?

- Ingen ting.

6. Hva mangler i regionen?

- Bedre veier.

+ + + + + +

- Går du fortsatt for kommunesammenslåing, Harald Jakobsen?

- Jeg ser ikke fram til det, men jeg ser at for en del småkommuner er det nødvendig. Og dessuten ser jeg at det legges et visst økonomisk press for at det skal skje. Så jeg tror ikke at den kommunestrukturen vi har i dag vil vare langt inn i framtiden.

- Kan du utdype det litt?

- I min første jobb var jeg ”erstatningslærer” i Torsken kommune. Den gangen var det vel 1.600 innbyggere der. I dag er det knapt 900, så det sier seg selv at det må skje noe med kommunestrukturen.

- I sin tid tok du til orde i Lenvik kommunestyre for kommunesammenslåing?

- Ja, det gjorde jeg, og rådmannen holdt på å ramle av stolen da noe slikt kom fra en senterpartimann. Grunnen til at jeg tok det opp, var at jeg mente det var bedre vi tok det frivillig og forhandla oss fram til premisser for hvordan man kunne slå seg sammen i stedet for å få det tredd ned over hodet av sentrale myndigheter.

- Fikk du noen reaksjoner fra daværende kommunalminister og din partileder Åslaug Haga?

- Jeg tror ikke det kom så langt som til henne. Det kom til Folkebladet, men ikke lenger. Jeg slutta i politikken, så jeg fulgte det ikke opp selv heller.

- Men du fikk reaksjoner i høst?

- Det var et møte på Kunnskapsparken i høst, hvor tilhørerne kunne komme med innspill. Dette møtet ble overført på TFTV. Jeg tok da opp at folketallet i småkommunene tilsa at man burde slå seg sammen. Jeg fikk faktisk flere positive tilbakemeldinger fra yttersia på det. Jeg sa også at jeg forstod at det ville forsvinne arbeidsplasser i kommunesentrene om man slo seg sammen. Så da burde man se på om man ikke kunne beholde gode etater der hvor de er. Vi har jo digitale løsninger for å kunne kommunisere. Men utafor kommunesentrene vil det vil sammenslåing ikke bety mye. I Søndre Torsken vil det for eksempel ikke bety noe om man slo seg sammen med Lenvik. De ville få kortere veg til administrasjonen og man vil beholde barnehage, skole og sykehjem på grunn av avstandene.

- Du er blitt pensjonist, så hva nå?

- Det skal pensjonisten sitte og lure på! Jeg har jo en vedteig og ei motorsag, så det kan bli en del vedkapping. Og så kan jeg hente fram skiene som jeg ikke har brukt på lenge. Og når det blir varmt og lysere, så setter jeg kanskje ut båten på Ytre Senja. Og så har vi noen små reiseplaner. ”Reiselederen” har allerede bestilt flybilletter til Irland i april.

- Kan du tenke deg å bli politiker igjen?

- Nei, nå tror jeg at jeg er for gammel til det. Det måtte være som den gangen jeg ble resirkulert som lærer, at det var behov for en syvende far i huset!

- Du gikk i sin tid inn for at vi skulle få drivstoffavgift i Lenvik?

- Den gangen ble det diskutert om man skulle legge en bomring rundt Finnsnes og da syntes jeg at en drivstoffavgift, som man har i Tromsø, ville være en enklere og billigere løsning for å få inn penger til veibygging og trafikksikkerhetstiltak.

- Men det ble ikke akseptert?

- Nei, og det ser vi på veikvaliteten og trafikksikkerhetstiltak som vi driver og krangler om. Vi er omtrent ikke kommet av flekken. Det mangler for eksempel et par tre kilometer for oss i Trollvika for å være på fortau på Nygård. Og vi kunne hatt gang og sykkelsti på Silsand for lenge sida.

- Du liker ikke de nye flybussprisene?

- Sist jeg reiste med flybussen kosta det 180 kroner, og du får ingen honnørbillett. Er man to som reiser sammen, kan man nesten parkere bilen i ei uke på Bardufoss for samme pris.

- Du var ikke enig i plasseringen av ungdomsskolen?

- Nei og det er jeg fremdeles ikke. Jeg ser at de har trafikkproblemer der oppe, og det var forventet. Det er sikkert en OK skole, men i Finnfjordbotn ville de hatt lang flere undervisningsmuligheter for smale fag som for eksempel spansk, og de kunne knyttet til seg mer faglig kompetanse. Og framfor alt ville det blitt en langt billigere skole i samarbeid med fylket.

- Hvor mange AFS studenter har du og din kone vært vertsfamilie for?

- Det dreier seg vel om en 17 -18 stykker. Ikke alle har vært her på helårsopphold. Studentene vi har hatt hos oss er ungdommer som har vært igjennom en streng utvelgelse. Det har ikke vært de store utfordringene, ikke større enn med egne barn.

- Du har en sønn i avisbransjen?

- Ja, vår sønn Stig begynte i den kulørte ukepresse, men er i dag sjefredaktør/administrerende direktør for Mediehuset iTromsø. Så på grunn av det har vi som besteforeldre gleden av å ha våre barnebarn hos oss ofte. Det er jo noen ganger at foreldrene ikke får det til å gå sammen med jobb og barnevakter, så da er det bra å ha besteforeldre i nærheten.

- Du mente i sin tid at Ivar B. Prestbakmo burde bli statssekretær eller statsråd?

- Jeg synes han er en dyktig fyr og er glad for at han i alle fall er blitt fylkesråd for samferdsel. Og jeg mener at han hadde klart det minst like bra som noen av de som i dag har de høyeste posisjonene.

- Tror du Ottar kom fra Trollvik?

- Jeg vet ikke om vi har stor nok innmark her, men det har bodd folk her fra meget langt tilbake. Jeg har egentlig mer tro på at han bodde i ytre strøk, som for eksempel ut mot Malangen eller ut mot de store fiskeplassene. De har jo funnet spesielle ting i blant annet Botnhamn. Men siden bostedet ikke kan bestemmes i dag, kan han like godt stå på kaia på Finnsnes.

- Hvem er du?

- Jeg er født og oppvokst i Trollvika. Etter folkeskole og framhaldsskole, ble det fire år på Troms offentlege landsgymnas i Finnfjordbotn. Så var jeg ”erstatningslærer” i to år og etter det ble det lærerskole på Nesna. Etter det var jeg lærer i Nordreisa i et år og i Alta i to år, studerte så spesialpedagogikk og var ett år øvingslærer på Tromsø lærerskole. Vi flytta til Lenvik i 1974. Jeg var lærer på Trollvik skole i 3 år, før jeg ble rektor på samme skole i 14 år. Jeg var daglig leder på Den norske skole i London i 1983 – 84. I 1991 begynte jeg som lærer ved Finnfjordbotn videregående der jeg stort sett har vært fram til jeg nå endelig gikk av for godt, tror jeg! Innimellom der var jeg i fjor lærer for flyktninger i Berg kommune.

- Hobbyer?

- Drevet med politikk og skriver en del, og så fisker jeg utafor Senja i sommerhalvåret.