6 kjappe spørsmål

1. Hvilken sak brenner du for?

- Bedre arbeidsvilkår på krisesentrene.

2. Hva gjør du for miljøet?

- For lite.

3. Fisk eller kjøtt?

- Fisk.

4. Hvem vil du ha med deg til en øde øy?

- Jan Ove i Kaisers orkestra.

5. Hva er du redd for?

- At de som betyr mest i livet mitt skal bli borte.

6. Hva mangler i regionen?

- Fokus på vold i nære relasjoner.

+ + + + + + +

- Pleier dere å ha mye å gjøre på Krisesenteret i jula, Gørill Traasdahl?

- Det er veldig variabelt fra år til år. Pågangen kan komme før, under eller etter høytiden. Det er ikke noe fast mønster.

- Men normalt?

- Høytiden er spesiell for mange, det er dessverre slik at ikke alle gleder seg til jul. Når det gjelder vold i nære relasjoner opplever vi ofte at mange vil holde ut gjennom selve høytidsdagene, og så tar de kontakt etter nyttår. Dette gjøres ofte med begrunnelse at de skal skåne barna og la de få ha en fin jul hjemme før de bryter ut. Erfaringsmessig vet vi allikevel at mange barn får med seg det som skjer i hjemmet. Vi hadde beboere ved krisesenteret i jula i fjor, og i år har adventstida vært travel.

- Hvorfor?

- Det er komplisert, den personen som du elsker høyest her i livet er også din verste fiende. Vi mennesker kan være rå mot hverandre. De kommer sammen og det kan utløse ting som ikke er ønskelig. Alkohol kan være rota til mye vondt, og midt oppe i dette er det barn til stede. De blir små voksne som passer på mor og far, de blir utrygge, slitne og føler seg ensomme. Høytid er familiestund og hygge, men for noen mennesker er dette en utløsende tid. Mange føler seg ensomme, mislykkede og med mange fridager sammenhendende kan det skje ting innenfor husets fire vegger som ikke er hyggelig.

- Er det mange som rømmer hit?

- Jeg har ikke noen eksakte tall, men vil gjerne si at vi har alltid plass på krisesenteret, også i jula.

- Så dere tar imot alle?

- Ingen skal føle seg avvist. I dette herberget er det alltid plass!

- Er det far som slår mor eller er det mor som slår far?

- Det kan være begge deler, men den groveste og farligste volden er det nok far som står for. Partnerdrap skjer dessverre altfor ofte i Norge.

- Men vold er ikke bare slag?

- Det stemmer. Vold kan være fysisk, men også psykisk, seksuell, materiell, trusler eller æresrelatert.

- Psykisk vold?

- Alle måter å krenke, skade eller skremme på som ikke er direkte fysisk, eller måter å styre og dominere deg ved hjelp av trusler eller maktutøvelse.

- Seksuell?

- Voldelige handlinger rettet mot din seksualitet. Det går fra trakassering og krenkelse via press til seksualitet, til voldtekt.

- Materiell?

- Voldelige handlinger som er rettet mot ting eller gjenstander, og som gjennom dette skremmer, krenker eller påvirker dine handlinger.

- Trusler er vel noe alle kjenner til, men hva med æresrelaterte?

- Det er kulturbetinget. I noen kulturer i verden er det slik at det er mannen som bestemmer alt og dersom en kvinne i en slik kultur skulle finne på å rømme til et krisesenter, påfører hun familien en så stor skam at de vil ta livet av henne. Det er ekstremt tunge saker, der kvinnene opplever at krisesenteret er det eneste som kan hjelpe. De må kutte alle kontakter med sitt tidligere liv og få en ny identitet.

- Ny identitet?

- Det er Kripos som ordner med det, men vi koordinerer sammen med politi. Når vi får inn beboere, starter vi med traumebevisst omsorg, stabilisering, førstehjelp og kartlegging for å se på hjelpebehovet framover.

- Samarbeider dere med politiet?

- Vi samarbeider stort sett med politiet i alle saker. Det kan være vi som tar kontakt med politiet eller de som tar kontakt med oss.

- Er det mye stygg vold?

- Ja, jeg ser mer og mer alvorlige voldssaker. Det blir grovere vold og drapstrusler er vanlig. I sommer var faktisk politiet fri for voldsalarmer, - i hele Norge! De hadde ingen å levere ut, så da var det venteliste!

- Er folk blitt flinkere å si ifra?

- Det mener jeg. I dag er grensen for hva man aksepterer noe helt annet enn den var for noen år siden. Det gjelder også våre nye landsmenn. De lærer våre regler i introduksjonsprogrammene og det gir resultater.

- Har du vært med på det?

- Ja, jeg har vært med på informasjonsmøter og fortalt hva man ikke aksepterer her i Norge. Det er en fin opplevelse å kunne hjelpe dem til å sette grenser. Det gjelder barna også og å tilføre de barna en lærdom om å ikke drive med vold, er ekstremt viktig.

- Hva kan dere tilby folk som kommer hit?

- Det er veldig individuelt. Noen har ingen ting når de kommer hit. De har ikke klær, de må ha hjelp til å få økonomien på plass. Det kan være mange baller i lufta og vi hjelper dem å sortere. Vi står på siden og gir en hjelpende hånd der de trenger det. Og det gjelder alle.

- Hvor kommer de som kommer hit fra?

- De kommer fra alle kommuner som er tilknyttet vårt samarbeid. Vold i nære relasjoner er dessverre et samfunnsproblem og det forgår i alle kommuner.

- Hvordan er det med barn på krisesenteret?

- Alle barn blir registrert som enkeltpersoner og vi har en barnefaglig ansvarlig som forklarer barna hva som foregår. Det er ikke alltid mor er i stand til det. Å være vitne til vold er like skadelig som å være utsatt for vold. Barna blir påført alvorlige traumer, som følger dem livet ut.

- Har dere et godt samarbeid med kommunene?

- Det er et forbedringspotensial der. Det er det alltid. Vi er opptatt av å opplyse om vold i nære relasjoner, viktigheten av å ha et krisesenter, den kompetansen vi har. Min drøm om krisesenteret er at det blir et kompetansesenter for alle våre kommuner innenfor begrepet ”vold i nære relasjoner”, der vi kan ha en felles handlingsplattform. Kommunene må rett og slett bli flinkere til å bruke oss.

- Får dere uønskede besøk?

- Det har det vært så lenge krisesenteret har eksistert. I de fleste sakene blir det tatt trusselvurdering av politiet. Sikkerheten til beboere og ansatte tas på alvor.

- Hvordan er jula på krisesenteret?

- Det er mange barn som melder fra om at jula på krisesenteret er den beste de har hatt. De følte seg trygge, det ble laga en tradisjonell jul med pakker og om de var heldige så kom nissen. Vi har mange hverdagshelter som kommer innom med gaver til krisesenteret, det setter vi utrolig stor pris på!

- Hvem er du?

- Jeg er født på Finnsnes, vokste opp på Gibostad. Etter grunnskolen ble det videregående i Finnfjordbotn. Så ble det Stavanger og ni år i Nordsjøen. Flytta til Bardufoss i 2000 med familie. Jobba på en barneverninstitusjon. Tok desentralisert utdannelse som barnevernspedagog i 2005, faktisk første desentraliserte høyskolestudiet på Finnsnes. I 2008 ble jeg tilbudt jobben som leder for mottaket for mindreårige asylsøkere på Bardufoss. Det drev jeg med i tre år, så psykisk helse i Målselv kommune. Hit til krisesenteret kom jeg i august 2014.

- Hobbyer?

- Veldig glad i å gå på fjellet.