FINNSNES: – Det har vært utrolig trist å stå i denne kampen, og det er helt unødvendig at man skal bli møtt av en skole med ”klørne ute” når man ber om hjelp, slår fosterfaren fast.
Av hensyn til fosterdatteren er både han og jenta anonymisert i saken. Mannen mener likevel det er viktig å fortelle om opplevelsen de har hatt med Finnsnes ungdomsskole, for å på den måten å forhåpentligvis forhindre at andre fosterbarn må gå gjennom det samme.
Piggene ute
Fosterdatteren kom inn i familien for ett år siden. Fosterforeldrene oppdaget fort at jenta, som da var igang med sitt siste år i ungdomsskolen, hadde et stort faglig potensial. Samtidig innså de at hun trengte hjelp for å kunne få vist sin faglige kompetanse.
– Vi tok kontakt med skolen og ba om tilpasset opplæring og ekstra ressurs til fosterdatteren vår ettersom hun trengte hjelp både med det faglige og det sosiale. Fra skolens side var det piggene ute med en gang - noe vi ble svært overrasket over å oppleve, forteller fosterfaren.
Mannen understreker at fosterdatteren ikke er utagerende, men at hun på grunn av sin bakgrunn har noen utfordringer. Som at hun ikke alltid får med seg muntlige beskjeder, at hun fort kan glemme ting og at hun responderer med frykt på lærere som styrer etter såkalt jerndisiplin. Utfordringer som ifølge fosterfaren er svært vanlig for fosterbarn med traumer bak seg.
– Når man kommer inn som statlig fosterhjem og ber skolen om hjelp, så bør de vite at de har å gjøre med barn med enormt mye bagasje - som sannsynligvis har opplevd verre ting enn man kan forestille seg, påpeker fosterfaren.
Vant frem etter klage
Fosterfaren mener at Finnsnes ungdomsskole aldri lyktes med å gi fosterdatteren det hun trengte for å lykkes faglig. Derfor sendte han i juni i år en klage til Fylkesmannen i Troms på standpunktkarakterene fosterdatteren hadde fått i sju fag. Nylig kom fylkesmannens avgjørelse der det konstateres at standpunktkarakterene i samtlige sju fag ikke er fastsatt i samsvar med opplæringsloven. Nå er saken sendt tilbake til Finnsnes ungdomsskole hvor rektor og faglærere må foreta nye vurderinger.
– Hva ønsker dere?
– Vi ønsker først og fremst en rettferdig behandling i forhold til karaktersetting, og så ønsker vi en erkjennelse fra skolen om at fosterdatteren vår fikk en manglende faglig og sosial oppfølging - en unnskyldning hadde vært på sin plass, mener fosterfaren.
Datteren går i dag på en videregående skole, hvor hun trives og ifølge fosterfaren følges opp på en helt annen måte enn det Finnsnes ungdomsskole gjorde.
– Nå er hun ferdig på ungdomsskolen. Hvorfor betyr det så mye at det erkjennes feil nå?
– Det er prinsipielt viktig fordi de ved Finnsnes ungdomsskole åpenbart mangler kompetanse på fosterbarn, og ikke minst på vurderingskriterier for karaktersetting og hvordan man skal følge opp barn sosialt - dette er noe vi har påpekt hele veien. Denne kompetansen må de skaffe seg, avslutter fosterfaren.
Rektor: – Beklager opplevelsen
FINNSNES: Finnsnes ungdomsskole jobber med å forbedre sin vurderingspraksis.
Rektor Berit Gillebo ved Finnsnes ungdomsskole beklager at fosterforeldrene har hatt en slik opplevelse av saken som skildret i Folkebladet. Gillebo understreker imidlertid at hun på grunn av taushetsplikt ikke kan gå inn og kommentere enkeltsaker. Rektoren kan imidlertid på generelt grunnlag opplyse hvordan skolen jobber med fosterbarn.
” Skolens rutiner i forhold til oppfølging av fosterbarn er at det alltid etableres ei ansvarsgruppe rundt elever i fosterhjem. Dette fordi alle aktørene har et ønske om å ivareta eleven på en best mulig måte, og fordi det gjerne er særlige ting som må følges opp rundt elever i fosterhjem. Ansvarsgruppa eies normalt sett av barnevernet i den kommunen som barnet er fra. Det er de som har omsorgen for barnet og som kaller inn til ansvarsgruppemøter. På disse møtene er de fleste av instansene som jobber med barnet representert, inkludert fosterforeldre. På ungdomsskolenivå er det også vanlig at eleven selv deltar på hele eller deler av møtet”, opplyser Gillebo i en e-post.
Når det gjelder kriterier for karaktersetting, opplyser Gillebo at disse utarbeides enten i forhold til et tema eller et undervisningsopplegg eller knyttet til halvårsvurdering/standpunktvurdering.
”Det er det faglærer som har ansvaret for, og disse skal eleven være kjent med. Skolen har ellers retningslinjer for fastsetting av standpunktkarakterer og håndtering av klagesaker. Disse er felles for kommunen. I denne saken har klager fått medhold, og det tar vi til etterretning. Skolen vil selvsagt jobbe med å forbedre vurderingspraksisen”, avslutter Gillebo.