GIBOSTAD: «Vårt Land» iverksatte i høst en aksjon hvor de oppfordret befolkninga i Norge til å stille boligene sine til rådighet for flyktningene.
Totalt på landsbasis kom det inn 1.660 henvendelser. I Lenvik kom det fire.
- Kjære vene. Jeg har det trygt. Jeg har jobb, mat i kjøleskapet og regningene betales. Jeg har to rom til rådighet og det er klart jeg skal hjelpe hvis jeg kan, forteller hun.
- Opp til hver enkelt
Uteng er utdannet lærer og jobber i dag på Gibostad asylmottak for enslige mindreårige.
- De flykter fra forferdelige omgivelser og situasjoner. De har et ønske om å føle seg trygge. Jeg har to rom som bare står og støver ned. Da kan jeg heller bruke dem til noe fornuftig, forteller 24-åringen.
For henne handler det ikke om å bare stille seg tilgjengelig for å «huse» flyktninger, men for å hjelpe dem i integreringsprosessen og møte dem med et vennlig ansikt.
- De kommer til et helt nytt land, men andre tradisjoner, lover og regler. Man forventer ofte at de skal ta det innover seg på et blunk, men det funker ikke slik. Det er en kjempeprosess de må gjennom, sier hun.
Selv om det kun er fire kandidater fra Lenvik, dømmer Uteng ingen.
- Her er det opp til hver enkelt. Det kan være ulike årsaker til at mange ikke ønsker å stille seg til rådighet, sier hun og oppfordrer folk til å i alle fall være vennlig;
- Si hei, gi et lite smil og møt opp på ting der flyktninger og asylsøkere deltar.
- Ikke gatehunder
- Er det noen utfordringer du tror du vil møte dersom du får huse flyktninger?
- De samme utfordringene ville jeg nok møtt om det var snakk om folk fra USA, Norge eller andre vestlige land. Det handler i hovedsak i å skape et forhold med tillit. En fremmed er en fremmed, svarer hun.
Uteng er etter egne ord ei ung frøken selv og kunne derfor sett for seg å åpne døra si for yngre eller jevnaldrede jenter.
- Jeg utelukker imidlertid ingen. Det viktigste er at de som kommer føler seg trygge og at de blir møtt med respekt, sier hun og understreker at det ikke er gatehunder man snakker om, men medmennesker.
Hun håper hun blir kontaktet av Lenvik kommune og får denne muligheten.
- Jeg kan i det minste være en kontaktperson for noen av de som kommer. De har nok mange spørsmål de ønsker svar på og kanskje trenger de noen å prate med. Jeg er utdannet lærer, så leksehjelp kan jeg i alle fall bidra med, sier hun avslutningsvis.
UDI går i disse dager ut og oppfordrer kommuner til å drive asylmottak og har med det utlyst drift av 30.000 nye mottaksplasser i hele Norge.
Faglederen: – Uklart
FINNSNES: Fagleder for flyktningtjenesten i Lenvik kommune, Anne Grete Normann, synes det er veldig positivt at folk ønsker å hjelpe.
- Alle kan gjøre noe, og med den strømmen man ser nå, er alle nødt til å gjøre noe for at samfunnet skal lykkes, sier hun og påpeker at integrering ikke kan vedtas eller lages et reglement for.
Nordmann er imidlertid litt usikker på hvordan prosessen videre skal forvaltes, og Flyktningtjenesten i Lenvik skal ifølge henne ta kontakt med UDI for å få svar på en del uklare spørsmål i forbindelse med saka.
Tidligere har Normann uttalt at hovedoppgaven er å hjelpe dem inn i det norske samfunnet.
- Mange kvier seg for å ta kontakt med flyktninger, men flyktninger er bare helt vanlige folk. Det du kan risikere er å få venner, bli kjent med andre kulturer og berike deg selv.
- Bli kjent med naboen og uansett hvem du er kan du gjøre noe for noen, sier hun.
UDI: – Ta kontakt
OSLO:
UDI oppfordrer de som har stilt seg tilgjengelig til å huse flyktninger om å ta kontakt med Kommunen.
Therese Bergwitz-Larsen, pressekontakt ved UDI oppfordrer Silja Kristianne Uteng til å ta kontakt med sin egen kommune.
- Det er veldig bra at hun ønsker å hjelpe, og det som vil være aktuelt i slike tilfeller er at hun får huse de som allerede har fått opphold, altså flyktninger, sier hun.