TROMSØ: Aspaker la fredag fram regjeringas sjømatindustrimelding i Tromsø. Et av tiltakene regjeringa vil gjennomføre er å modernisere fiskesalgsloven, blant annet når det gjelder minsteprisen. En minstepris skal fortsatt ligge i bunnen, men regjeringa vil ikke lenger at salgslagene skal ha det siste ordet ved fastsettelse av minsteprisen.
- Svekkelse
– Dette vil innebære en svekkelse av fiskernes innflytelse. Vi mener at fiskerne som fisker fisken og selger varen, bør ha det siste ordet, sier administrerende dirktør Trygve Myrvang i Norges Råfisklag.
Myrvang stusser over at dette kommer nå — bare knapt to år etter at dagens fiskesalgslov ble vedtatt av et enstemmig storting.
– Jeg er selvfølgelig inhabil, men vi synes loven har fungert godt. Før hadde salgslagene en ensidig rett til minsteprisfastsettelse, men i den nye loven er det innført et system med mekling mellom partene hvis man ikke kommer til enighet. Denne muligheten har vi brukt en gang. Vi synes loven må få lov til å virke videre, og så evaluere den når det er gått ei stund, sier Myrvang.
Støtter endring
– Vi støtter en endring av loven, sier økonomidirektør Arne Karlsen i Nergård-konsernet.
Aspaker vil endre leveringsplikten
– Og i Nergård skal vi uansett betale rett pris for råstoffet, sier han.
– Deregulering er bra
Nergårdkonsernet er en av de største sjømataktørene i med totalt 400 årsverk på kysten. Karlsen mener sjømatindustrimeldinga er et steg i riktig retning for å gi næringa bedre kår.
– Det viktigste grepet regjeringa gjør er å deregulere og avpolitisere næringa. Fiskeriene må drives som ei hvilken som helst anna næring. Da kan vi også greie å generere større verdier til AS Norge.
Under framlegging fredag la Aspaker vekt på at et overordnet mål er å få til økt bearbeiding av fisk i Norge, i stedet for at råstoffet blir eksportert ubearbeidet. Med å få råstoffet bearbeidet heime, kan man også utnytte avskjæret, som bare har fått stadig større verdi.
Lønnsomt
Trygve Myrvang kommenterer dette slik:
– Alle er interessert i økt bearbeiding, men utfordringa er at det må være lønnsomt. I så måte er det to viktige ting som spiller inn: Det ene er teknologiutviklinga og det andre er markedsadgang.
– I Nergård er vi interessert en god utnyttelse av hele fisken. På sild greier vi det, men på hvitfisk har vi enda en vei å gå. Vi er avhengig av at lønnsomhet må ligge i bunnen. Nøkkelfaktorene er tilgang på råstoff, effektiv produksjon og markedsutvikling, sier Arne Karlsen.
Karlsen beklager at regjeringa ikke vil gjøre noe med deltakerloven. Trygve Myrvang er derimot tilfreds med at prinsippet om fiskereid flåte fortsatt skal gjelde.
- Legger veien åpen for storkapitalen
TROMSØ: Paul Jensen i Norges Kystfiskarlag mener økning av kvotetaket i kystflåten mellom 11 og 15 meter bare er nok en måte å avfolke kysten på.
– Med å øke kvotetaket oppnår ikke regjeringa annet enn å gjøre kystflåten mellom 11 og 15 meter enda mer attraktiv som oppkjøpsobjekt for investor- og storkapitalen. Hvis dette går gjennom vil vi komme til å se at de store fartøyene — frysebåtene og autolinerne — kjøper opp enda flere kvoter i kystflåten, sier Paul Jensen, som er styremedlem i Norges Kystfiskarlag.
I dag tilsier kvotetaket at fartøyene i gruppa 11 til 15 meter kan ha tre torskekvoter og tre sildekvoter. Regjeringen vil øke dette til fire pluss fire.
– Argumentet er at dette må til for å øke lønnsomheta i fisket. Men det er bare vrøvl. Det er bare et fåtall båter som har strukturert, og sjøl med ei kvote har en kystbåt over 11 meter lønnsomhet i dag. Flere kvoter vil ikke bidra til annet enn å gjøre det enda verre å overholde kvalitetskravene til fangsten, sier Paul Jensen.