6 kjappe spørsmål

 1. Hvilken sak brenner du for?

- Familien.

2. Hva gjør du for miljøet?

- Kjører ikke på tomgang.

3. Fisk eller kjøtt?

- Fisk.

4. Hvem ville du ta med deg til en øde øy?

- En av kattene.

5. Hva er du redd for?

- En illsint okse.

6. Hva mangler i regionen?

- Skikkelige veier.

+ + + + + + + +

– Blir du akseptert av gutta, Anita Jamtveit?

– Jada, det går kjempefint, det er ikke noe problem. De synes det er bare koselig å få et kvinnemenneske sammen med seg. Jeg har ikke hørt noe negativt i alle fall.

– Men er ikke det å være tankbilsjåfør ei guttegreie?

– Nei, det tror jeg ikke. Det dreier nå bare om en lastbil, så det står på å kunne kjøre en lastebil.

– Hvordan er det å kjøre en slik bil?

– Å kjøre dagens lastebil er nesten som å kjøre en personbil. I dag er det nesten samme komforten. Forskjellen er kanskje at du sitter høyere og har bedre oversikt over trafikken, over hva som skjer rundt deg.

– Hvor lenge har du hatt førerkort for lastebil?

– Det blir vel omkring 20 år.

– Har lastebilene forandra seg mye på den tiden?

– Ja, faktisk en god del. Dagens biler er uten clutch, de har automatgir. Og så er det blitt en masse datagreier som man ikke hadde før.

– Så i dag kan de sitte på kontoret og følge med deg?

– Ja, det kan de. De kan følge med hvor mye diesel jeg bruke, bremsing, tomgangskjøring og hvor bilen er til enhver tid. Det føler jeg gir meg trygghet.

– Kan du også følge med forbruket og slikt som du nevnte?

– Ja, jeg får de samme informasjonene.

– Du kjører melketankbil?

– Det gjør jeg. Jeg kjører rundt og henter melk hos melkebøndene i Midt–Troms. I Tranøy, Lenvik, Sørreisa, Målselv, Salangen og på Ibestad.

– Hvor leverer dere melka?

– Til meieriet i Harstad og på Storsteinnes i Balsfjord. Mesteparten av melka leverer vi på Storsteinnes, men av og til blir det en tur til Harstad også.

– Er det mange melkebønder igjen?

– Det har dessverre minka år for år. Antallet går ned, men det er heldigvis noen som blir større slik at melkeproduksjonen opprettholdes.

– Hvordan er veiene?

– De kan være så som så. Enkelte steder er de bra, men det er mange veier som ikke er det. Det er særlig grusveier, spesielt om våren. Da blir det mye telehiv, hull og bløte veibaner. Og når vi har så mye regn som vi hadde for en tid siden, da er det bare en ting å gjøre, sette ned farten på de strekningene.

– Hvem kjører du for?

– Jeg kjører for Transport Nord, det er et transportselskap som holder til i Tromsø, men har terminal på Andslimoen.

– Hvor mange melketankbiler har de?

– Vi er ni ansatte som kjører tankbil og de har i alt seks melketankbiler. Hver bil kan ta mellom 13 – 16.000 liter melk. Det kommer an på hvilken bil du har.

– Kan det bli lange dager?

– Ja, det kan det fort bli innimellom, særlig når det er dårlig føre. Men om sommeren går alt på skinner, så da blir det ikke så lange dager.

– Hvorfor valgte du å kjøre lastebil?

– Det var spennende, det var artig å prøve. Jeg gikk et halvårig kurs på Notodden for yrkessjåfører. Der lærte jeg å kjøre lastebil, det fikk jeg lappen og mye kunnskaper om faget. Samtidig kjørte jeg aviser om morgenen før jeg for på skolen.

– Hvor begynte du å jobbe?

– Jeg begynte å kjøre på kontinentet for et selskap i Arendal. Tyskland, Frankrike, Spania og Portugal.

– Problemer med toll?

– Du viste papirer og ordna med veiskatt når du kom til Tyskland. Og da var du innenfor EU, så resten gikk greit.

– Andre steder du har jobba?

– Jeg kjørte stykkgods for Kjell Hansen Shipping i noen år, blant annet til Nord–Norge. Skulle vi til Troms eller Finnmark, kjørte vi gjennom Sverige. Og så var det innom Sverige igjen for å ta med last sydover igjen.

– Sov du i bilen den gangen?

– Det er nesten en hybel i førerhuset på de bilene. Du har køye, du har mikro, kjøleskap og kaffetrakter. Varm mat kjøper man vanligvis langs veiene, kald mat som brødskiver og slikt står du for selv.

– Var du lenge borte på slike turer?

– Det varierte. Det kunne bli fra en uke til en måned, men som regel var det en til to uker.

– Hadde du noen problemer?

– Nei, det var sjelden. Som regel gikk alt greit.

– Og de aksepterte jenter bak rattet den gangen også?

– Ja, det gjorde de. Det var egentlig mange av oss, særlig sørpå traff jeg mange kvinnelige kolleger.

– Når kom du nordover?

– Jeg flytta til Silsand i 1998. Jeg traff en kar og så ble det slik. Han kjører melketankbil han også.

– Og i dag bor dere hvor?

– På Leirbakkmoen på Senja. Det kjøpte vi et hus for ti år siden.

– Hvem er du?

– Jeg er født og oppvokst i Heddal i Telemark. Etter grunnskolen gikk jeg kokkeskole, men fant ut at det ikke var noe for meg. Så da ble det sjåfør.

– Hobbyer?

– Jeg har rasekatter, tre mainecoon og de pleide jeg å dra på utstilling med. Nå har de pensjonert seg fra slikt. Og så liker jeg å hekle.