– Jeg tok flere av mine medelever ut på gangen i dag og diskuterte med dem. Flere av dem har ikke lyst å være på skolen, sier Christoffer Winkler (15).
Han går i 10. klasse på Tromstun ungdomsskole og er leder for Elevorganisasjonen i Troms. Tirsdag byttet han ut klasserom med et møte på universitetet.
Der hadde regjeringen invitert til et innspillsmøte. Målet var å få inn forslag til hvordan man kan redusere sosiale forskjeller i barnehage og skole. Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) var på plass.
– Vi vet at barn som vokser opp i familier der foreldrene har lav utdannelse og lav inntekt har høy risiko for å avbryte skolegangen, for å få dårlig helse, at de selv får lav inntekt og at de har en svak deltakelse i fellesskapet. Vi må gjøre mer for å gi alle norske barn muligheter i livet, sa Kjerkol på Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.
Vurderer gratis skolemat
Ei ekspertgruppe har allerede lagt fram sine forslag til hva som kan gjøres i skole og barnehage. De har blant annet foreslått:
Vurdere å innføre gratis skolemat
Dele barna inn i små elevgrupper etter nivå
Ha full bemanning hele barnehagens åpningstid
La barna trene på sosioemosjonelle ferdigheter
Øke kvaliteten på barnehager og SFO
Øke barnehagedekningen
Bedre overgang mellom barnehage og skolen
– Forskjellene kan man allerede se i barnehagen. Noe som er særlig urovekkende er at forskjellene har økt i løpet av de siste ti årene. De sosiale forskjellene har også en tendens til å bli sterkere utover i utdanningsløpet, sier Katrine Løken, professor ved Handelshøgskolen i Bergen og leder for ekspertutvalget.
Rapporten er levert, men regjeringen ønsker nå å få inn flere innspill til hva som kan gjøres. Det er en del av arbeidet med ei Stortingsmelding om sosiale forskjeller som skal legges fram neste år. Fem departementer jobber med saken. Møtet i Tromsø er det tredje møtet de har.
– Mestring er essensielt
Elevorganisasjonens Christoffer Winkler er spesielt fornøyd med forslaget om at elever skal deles inn i grupper etter nivå.
– Det handler om mestring. I dag tror jeg flere av mine medelever kjenner på at de ikke mestrer skolen. Å kjenne på mestring er helt essensielt for å fullføre skolegangen. Å dele undervisningen basert på nivå er en veldig bra tilnærming. Jeg håper politikerne innfører dette forslaget, sier Winkler.
Professor Unn-Doris Karlsen Bæck ved lærerutdanningen i Tromsø synes også forslagene til ekspertgruppa er gode, men hun er likevel usikker på hvor realistisk det er å faktisk gjennomføre.
– Rapporten er god, den er veldig viktig og forslagene de kommer med er basert på forskning som er gjort. Likevel må de kanskje se på realiteten bak tiltakene. Det er en del spesielle utfordringer i Nord-Norge. Jeg er opptatt av at regjeringen må se på rammebetingelsene for skolene i nord. For eksempel vil forslaget om økt gruppeundervisning kreve tilgang på flere lærere. For noen nordnorske kommuner er mangelen på lærere et stort problem, sier Bæck.
Mange sliter med skolevegring
Tromsø kommune har et Lavterskelteam som gir psykisk helsehjelp til barn fra seks år. De trakk fram at det bør gjøres en innsats rettet mot skolevegring.
– Vi vil løfte fram noe som vi bruker mye tid på, og det er de som blir borte fra skolen. Vi mottar altfor mange henvendelser. Vi opplever at man blir handlingslammet. Skolene og tjenestene venter på hverandre. Vi bruker masse tid og ressurser på dette, men det er i skolene man må ta tak i dette. Skolene trenger handlingskompetanse, sier psykologspesialist Linda Svorken i Lavterskelteamet og BUP.
Helseminister Ingvild Kjerkol bet seg merke i innlegget fra Lavterskelteamet.
– Det viser hvor viktig det er å forebygge og at vi må hjelpe barna å sette seg selv i stand til å tåle livets opp- og nedturer, sier Kjerkol.