FINNSNES: En nypublisert rapport fra SINTEF, viste at bare 36 prosent av ringvirkningene fra fiskeriet i Norge-Norge blir igjen i landsdelen.
– Vi er bekymra for at vi ikke klarer å gripe nok av verdiskapinga som skjer gjennom ringvirkninger fra sjømatnæringa. Dette er en veldig høy prioritet for oss, sier Stein-Gunnar Bondevik, som er direktør for Innovasjon Norge i Troms.
Forsk og fisk
Som en overordna strategi mot en endelig måloppnåelse, ønsker Innovasjon Norge å la forskningsmiljøet møte sjømatnæringa.
– De store forskningmiljøene må settes sammen med næringa, for å utvikle teknologi for framtida. Dette gjøres med å skape nettverk mellom miljøene, sier Bondevik til Folkebladet
Dersom forskerne og fiskeriet skal fungere sammen, må man snakke sammen, så det ikke løpes i to forskjellige retninger.
– Det hjelper ikke at forskerne bringer nye ting på bordet, om det ikke samsvarer med fiskerienes interesser, sier han videre.
Nye nisjer
Bondevik mener det er håpløst å gå allerede veletablerte bedrifter i næringa.
– Det må satses på innovasjon. Om man plutselig skulle få opp en stor produsent av merder i Troms, ville de møtt på problemer. Det finnes allerede store aktører på området. Skal man starte opp som leverandør til sjømatnæringa, må ideen være basert på en eller annen innovasjon, som bringer noe nytt på bordet. Det trenger ikke være noen totalleverandør. Bedrifter som leverer mindre systemer inn i større er minst like naturlig å skyve opp og frem, mener Bondevik.
– Ikke nok fokuserte
– Næringa krever stadig innovasjon for å drive kunnskapsbasert. Vi er med på å utløse ideerne, om vi mener de har potensial. Vi har kanskje vært for fokuserte på råvareproduksjon av fisk i regionen vår, og brukt alle krefter og arbeidskraft inn mot det, sier han, og sier man håper denne vinden vil snu.
– Næringa har et enormt potensiale, og den vil bare utvikle seg, særlig akvakultur. Vi må bare være med på å legge egne premisser.
(Folkebladet.no)