ANDSVATNET: Per Mathis Oskal beskriver situasjonen for næringa som svært alvorlig.
Mister halvparten
– Ja, situasjonen med rovdyr, både ørn, gaupe og jerv er så alvorlig nå at næringa er sterkt truet. Vi har nesten ikke dyr igjen å slakte lenger. Halvparten av kalvene våre går tapt. Dette er ikke en situasjon bare for vårt distrikt, det gjelder flere. Situasjonen gjør det veldig vanskelig for de unge å komme i gang. Hvis vi ikke har slaktedyr går det ikke rundt. Dette går bare ikke lenger, vi er nødt til å gjøre noe, sier Oskal til Folkebladet.
Går til retten
Han mener rovdyrpolitikken er totalt feilslått.
– Vi har advart mot denne politikken lenge. Etter mitt syn blir stortingspolitikerne feilinformert og ført bak lyset av miljødirektoratet. Hadde politikerne kjent til denne situasjonen så tror jeg ikke de ville akseptert det. Slik jeg ser det har vi ikke annet valg enn å gå rettens vei. Staten bryter her både grunnlovens paragraf 110 A, at en plikter å ivareta det materielle grunnlaget for samisk kultur. Vi mener også det som skjer nå er brudd på FNs menneskerettskonvensjon. Dette er en sak vi også ser på så alvorlig at ønsker at riksrevisjonen som en nøytral part ser på den. Sametinget står også bak dette kravet, sier han.
Bestandene øker
Oskal forteller at de har de beste sommebeitene i Norge, men at de likevel har en svært lav produksjon.
– Problemet er hvordan forvaltningen av rovdyr fungerer. Bestandene av rovdyr får bare øke uten at noe skjer. Vi mener en kan ha både beitedyr og rovdyr, men det må være en balanse. Slik det er i dag står forskere og forvaltning mot reindrifta. Vi har soneinndeling for rovdyr som ikke fungerer slik det skal. Problemet er at etter hvert som sauenæringa trekker seg ut eller tar ned dyra tidlig får vi smellen. Denne ordningen fungerer veldig dårlig. Rovdyra går da langt sterkere på rein slik at vi får store tap, sier han.
– Myndighetene vurderer rovdyrbestandene ut fra landsgjennomsnittet. Neste år kan vi jo risikere at det ikke blir noen kvote på gaupe fordi en ligger under på landsgjennomsnittet. Samtidig vet vi at vi har flere gaupefamilier her. Vi hadde en topp på gaupe i 1995. I dag er vi på samme nivået og vel så det, sier Oskal.
(Folkebladet.no)
