Bildet skal angivelig vise oppdrettslaks fisket i naturen på Solbergfjorden. Foto: Sara Katrine Olsen

FINNSNES: For å synliggjøre oppdrettsnæringens ansvar for rømming av laks, og for å få en tilstrekkelig finansiering av utfiskingstiltak ved rømmingsuhell, har Stortinget vedtatt en ny paragraf 13 a i akvakulturloven, som skal tre i kraft 1. juli i år.

Påbud

– Den påbyr alle norske oppdrettere å delta i en fellessammenslutning med plikt til å dekke nødvendige utgifter til fjerning av rømt oppdrettslaks i naturen, sier fagsjef Erik Sterud i Norske Lakseelver i ei pressemelding.

Sammenslutningen gis anledning til å kreve regress hos enkeltoppdrettere dersom eierskapet til rømt fisk kan fastslås.

– Våre organisasjoner mente dette stortingsvedtaket var et svært viktig og helt nødvendig grep for å redusere trusselen som rømt oppdrettslaks påfører villaksen, sier Sterud.

Vil ha merking

– Vi ber også Regjeringen om å påby alle oppdrettsselskaper å merke oppdrettslaksen, så den kan skilles fra vill laks i naturen. Dette har Regjeringen hjemmel til i akvakulturlovens paragraf 10, etter forrige endring av denne,

Fiskeridirektoratets offisielle rømmingsstatistikk viser at det årlig rømmer 225.000 oppdrettslaks fra norske oppdrettsanlegg (gjennomsnitt siste fem år).

Villaks

Mange rømmingshendelser rapporteres ikke, og Havforskningsinstituttet mener det er sannsynlig at det reelle rømmingstallet er 1,5 millioner oppdrettslaks årlig.

Til sammenlikning kommer det ikke mer enn 425.000 villaks inn til norske elver for å gyte, ifølge ei pressemelding fra flere naturvernorganisasjoner, grunneierorganisasjoner, friluftsorganisasjoner og reiselivsorganisasjoner, blant dem Norske Lakseelver, Hovedorganisasjonen Virke og Naturvernforbundet.

(Folkebladet.no)