Fra dette datarommet i Kvæfjord styres et av Nord-Norges mest moderne fjøs. Kubjella er byttet ut med en databrikke og avansert teknologi styrer dyrene til kraftfôr og melking.
Publisert: 28.10.2004 kl. 09:09
Det er brødrene Jens og Kjetil Wold på Hemmestad i Kvæfjord kommune som etter to års planlegging nærmer seg et fullt ferdig fjøs der robotstyring og høyteknologi preger satsingen.
I et gedigent stålfjøs på hele 1.000 kvadratmeter står det foreløpig 22 kyr. Her kan de vandre fritt, eller ligge på myke underlag i store båser. Når de kjenner melkepresset går de til melkebåsen, der en datamaskin styrer en robotarm som tar seg av melkingen.
Brødrene Wold vil ikke at vi skal ta bilder inni fjøset, fordi det fremdeles pågår bygging og montering, men etter å ha tatt av oss skoene får vi en titt inn i datarommet.
Robotstyring
– Vi er ikke helt ferdig med selve fjøset, og vi vil at det skal se ordentlig ut før vi slipper noen inn. Herfra styrer vi hvor mye kraftfôr de skal få, og når kyrne skal melke. Dette utstyret er helt fantastisk fordi det gir oss mulighet til å bestemme når kyrne skal melkes. Vi har foreløpig lagt opp til melking rundt hver sjette time, sier Jens Wold.
Mens han forklarer kommer en ku inn i melkeroboten. Robotarmen fører fram noe som ligner på sugekoppene som brukes til melkingen.
Kraftfôr som motivasjon
- Først vaskes spennene, en etter en, ser du. Når det er gjort henter robotarmen sugekoppene. Laserlys hjelper roboten til å treffe spennene. Vi har programmert datamaskinen slik at den er tilpasset de forskjellige kyrne. Her ser du, dette er nummer 243, på skjermen kommer det fram hvor mye hun melket da hun sist var innom, og hvor mye kraftfôr hun skal ha.
Kraftfôret fungerer som motivasjon. Kyr som nettopp har melket prøver seg for å få mer kraftfôr, men databrikken registrerer alt dette, og åpner porten slik at den bare går gjennom, sier han.
Fortsatt manuelt arbeid
Selv om den automatiske melkemaskinen gjør mye av arbeidet, som for eksempel også å vaske sugekoppene etter melking, så er det fortsatt mye manuelt arbeid i fjøset.
- Grovfôret dyrene skal ha må kjøres inn og fordeles. Vi må også som vanlig være nøye med renhold og stell av dyrene. Fortsatt må vi innom flere ganger daglig. Det er viktig at besetningen kjenner til oss, eller blir det vanskeligere å få kjent på juret, sjekket brunst og lignende.
- Det er likevel slik at vi sparer både arbeid og tid med dette moderne opplegget. Vi må ikke, slik som tidligere, opp klokken sju for å melke, og vi må heller ikke være i fjøset klokken seks om kvelden for å gjennomføre andre melking. Totalt sett står vi friere enn tidligere, sier Kjetil Wold.
