Skolevegring eller skoleutstøting – eller begge deler?
Publisert: 05.01.2012 kl. 05:31
Sosiologene Gunn Tove Minde og Silje Mæhle skrev nylig en fagartikkel som ser på skolens rolle knyttet til problemet med skolevegring.
Begge jobber ved Høgskolen i Harstad.
Skolevegring eller skoleutstøting – eller begge deler? – ble nylig publisert i Spesialpedagogikk 09/2011.
Dette skriver Kjetil Nilsen i en sak som denne uke er publisert på hjemmesiden til Høgskolen i Harstad.
Frafall fra videregående skole er et stort problem i Norge. Landsgjennomsnittet for dem som ikke fullfører på normert tid, er 34,8 prosent. Nord-Norge ligger over snittet for landet som helhet: Finnmark 49 prosent, Troms 38 prosent og Nordland 37 prosent.
– Men problemet starter allerede i barne– og ungdomsskolen. Dette er et stort samfunnsproblem som norske myndigheter ikke synes å ta på alvor, hevder Minde og Mæhle.
Artikkelforfatterne anvender et systemkritisk perspektiv på begrepsbruken om elever som ikke vil gå på skolen, og introduserer begrepet «skoleutstøting». Med det ønsker de å vise at ved å bruke begrepet skoleutstøting oppnås en utvidet forståelse av problemene knyttet til skolevegring.
Begrepsbruken er ikke likegyldig: Mens ansvaret plasseres hos foreldre og elever når man omtaler frafallet som «skolevegring», er det samfunnets struktur og de mellommenneskelige relasjonene i skolen som er i fokus ved bruk av begrepet «skoleutstøting». – I forskningslitteraturen fram til nå har ansvaret i altfor stor grad blitt tillagt elever og foreldre, hevder Minde og Mæhle.
De påpeker i tillegg at grunnskolen er preget av et klart hierarkisk system. Denne hierarkiske strukturen mener de har utviklet en tendens hos ledere og lærere til å individforklare elevenes problemer, skriver en i artikkelen som er publisert på hjemmesiden til Høgskolen i Harstad (HiH).
