- Tror dere at olje er Norges viktigste ressurs?
Publisert: 25.09.2009 kl. 05:52
Spørsmålet kom fra Rolf Øistein Barmann-Jensen, distriktskolelærer i Tromsø kommune, på temakvelden om skolen som motor i lokalsamfunnet, som ble arrangert på Breidablikk på Skaland onsdag kveld.
Barmann-Jensen ga selv svaret:
- Den viktigste ressursen er ikke olje, men eleven som begynte på skolen i går, sannsynligvis på en skole i distriktet Det moderne arbeidsliv krever utdanning og med kreativitet og samarbeid skal vi bygge denne skolen, sa han.
På Breidablikk ble det en spennende meningsutveksling denne kvelden om hvordan lokalbasert kunnskap kombinert med teknologi og nettverksbygging kan gjøre skolen til den viktigste aktøren i utvikling av små lokalsamfunn.
Arrangementet inngikk i Forskningsdagene i Midt-Troms og skjedde i regi av Berg kommune ved prosjektet "God, nær og raus" i samarbeid med Bygdeskolen. Møteleder var Ragnvald Storvoll fra Dyrøy. Målgruppa var alle som er interessert i distriktsutvikling.
Tromsø kommune, der Barmann-Jensen er distriktskolelærer, har sammen med kommunene Berg, Karlsøy og Gratangen gått sammen om bredbåndsopplegget "Bygdeskole" for å gi et bredere undervisningstilbud til skolene i distriktet.
- Det må ikke bli stille i skoleverket, det må alltid blåse en vind. Derfor er digitale hjelpemidler viktige, med dem får vi samarbeidspartnere, vi lærer noe nytt, det gjør noe med foreldregruppene, det gjør noe med elvene, det gjør noe med omdømmet og resultatet er at vi får en bedre skole, sa Rolf Øistein Barmann-Jensen entusiastisk.
Professor Ottar Brox tok for seg bygdeskolen som identitetsbygger og yrkesforbedrer. Han nevnte flere eksempler på viktigheten å ha en identitet, en følelse av at "det er her jeg hører til". Lokalhistorie var blant annet viktige hjelpemidler til å bygge opp en identitet.
- Men det er ikke vanskelig å finne årsaken til kystbygdenes problemer i statlig politikk, og selvsagt særlig i fiskeripolitikken. Her er det brukt mye politisk makt og offentlige midler til ødeleggelse av det lokale økonomiske grunnlaget, sa Brox.
- Skulle det bli mulig å åpne adgangen til fiskeryrket igjen, burde den kommunale oppvekstetaten gjøre det mulig for elevene å velge praktisk fiskeropplæring allerede på ungdomstrinnet, slik at gamle og tradisjonsrike bygder ikke degenererer til hyttebyer, avsluttet professoren med.
15 år gamle Kirsti Heitmann fra Skaland kunne betro tilhørerne at det var både bra og dårlig å vokse opp på en liten plass. Det var trygt og godt, samtidig som det var få tilbud og trusler om skolenedleggelse.
Fordelen med en liten skole var blant annet at alle elevene var synlige og at lærerne kunne ta seg av dem som individer og ikke som en gruppe.
Om ett år måtte hun reise bort og bo på hybel for å gå på videregående skole. Da burde det være et opplegg, et tilbud for slike elever etter skoletid også.
- Min drøm er å reise ut, å se verden. Ta det ikke ille opp, Skaland er en bra plass, men jeg drømmer om å oppleve noe annet også. Så kan man komme tilbake med mye i sekken, skrive en roman eller noe slikt etter at eventyrlysten har gitt seg. Min yndlingsforfatter i dag er J. K. Rowling med Harry Potter-bøkene, tenk om man kunne skrive slike fantasybøker, sa hun blant annet før hun ble takket med stormende applaus.
Etter innleggene var det en paneldebatt og Berit Sivertsen fra Mefjordvær var krystallklar: ? Vi kan ikke stanse her. Vi må starte en bevegelse og gå videre på dette temaet.
