BOTNHÅGEN: De to kvinnene belønnes med hver sin premie på 10.000 kroner. Dette etter å ha blitt trukket ut som vinnere av returkartonglotteriet.
– Jeg ble både overrasket og glad da jeg fikk vite at jeg var trukket ut som vinner - det er veldig hyggelig, sier Gunn Tove Eilertsen fra Vesterfjell.
Hun har i alle år skylt, brettet og stappet drikkekartonger, og på den måten også deltatt i returkartonglotteriet. Det samme har Torhild Jakobsen fra Finnsnes.
– Det er blitt en vane, og går helt av seg selv - det er ikke noe pes i det hele tatt, sier Jakobsen.
De to lotterivinnerne opplyser at premiepengene går inn i årets feriepott.
– Det nytter
Returkartonglotteriet, som administreres av Grønt Punkt Norge, har eksistert siden 1997. Hvert år trekkes det ut 124 vinnere, som deler en pott på 1,6 millioner kroner. Senja Avfall er et av 84 trekkesteder spredt over hele landet.
Administrerende direktør Tor-Helge Sørensen i Senja Avfall synes det er svært hyggelig.
– I fjor trakk vi ut en vinner fra Husøy, og en barnehage i Skøelv ble også lotterivinner. Når vi nå trekker ut vinnere fra Senja og Finnsnes, så forteller det meg at dette er en ordning som er oppe i full vigør - og at det nytter å brette og sortere drikkekartonger, sier Sørensen.
Korka kan stå
I Norge forbrukes det omlag 714 millioner drikkekartonger hvert år, viser tall fra Grønt Punkt Norge. Det betyr at hver nordmann i snitt må kvitte seg med rundt 140 kartonger årlig.
– Når det gjelder de nye kartongene med kork i plast, så er det noen som bruker å klippe ut korkhullet. Det er imidlertid ikke nødvendig, sier Sørensen.
Plasten skylles nemlig ut i gjenvinningsprosessen.
– Og når det gjelder brettinga, så rekker det å samle seks kartonger, påpeker Sørensen.
Å gjenvinne brukte kartonger er langt mindre energikrevende enn produksjon av papir fra nytt trevirke. Derfor er gevinsten stor for miljøet når folk sorterer og leverer inn kartonger.