FINNSNES: Fram til 1. juli hadde de registrert rundt 15 000 lyn over Norge. Det er oppsiktsvekkende få.

– Vi har aldri tidligere registrert så få lyn i første halvår. I fjor sommer var det rekordmange lyn over Norge. I år kan vi gå mot en bunnrekord, sier forsker Frank Dahlslett i Sintef Energi.

I rekordåret 2014 ble det registrert 590 000 lyn i Norge. På toppdagen, 4. august, smalt det hele 91 785 ganger. De siste ti årene har i snitt 120 000 lyn årlig vært vanlig.

I år har sommerværet latt vente på seg, og her ligger også årsaken til fraværet av tordendrønn.

– Lynaktiviteten gjenspeiler temperaturen. I år har forsommeren vært uvanlig kald, og da får vi færre lyn, sier Dahlslett.

Det er ingen myte at tordenvær og striregn ofte kommer akkurat når du tenner grillen. Statistikken viser at det er flest lyn i ”grilltiden” – utover ettermiddagen og kvelden.

– Lyn er et resultat av varme, fuktighet og oppadstigende luft. Typisk skjer denne prosessen på en varm sommerdag og fører til lyn og torden om ettermiddagen, sier meteorolog Jostein Mamen i Meteorologisk Institutt.

Gir sjelden strømbrudd

Statnetts driftssentral får beskjed omtrent i samme øyeblikk som et lyn slår ned. De kan også følge med på tordenvær som er på vei, og dermed være føre var.

Nøyaktige målinger og tidlig lynvarsel er viktig for Statnett.

– En av de viktigste grunnene til overvåkingen, er sikkerheten til våre ansatte. Vi bruker systemet til å varsle folk som er ute og jobber på linjene. Med én gang vi oppdager lynaktivitet, avslutter vi arbeidet, sier Jan-Arthur Saupstad, fagansvarlig for seksjon feilanalyse i Statnett.

Når et lyn slår ned, sendes elektromagnetiske signaler ut i alle retninger. Signalene er radiobølger som sensorene registrerer. Dataene sendes til Statnett, som regner ut posisjon og tidspunkt for lynnedslaget.

– Det kan gjøre at vi unngår strømbrudd, eller at strømbruddet blir kortere. Vi får tid til å legge inn reservekapasitet i ledningsnettet, og kan sette mannskap i beredskap til å rykke ut, sier Saupstad.

Ifølge Statnetts feilstatistikk, var lynnedslag den fjerde hyppigste ikke-tekniske årsaken til strømbrudd i 2014.

– Normalt vil ikke folk flest merke annet enn et blink når et slikt brudd skjer. Total mørklegging på grunn av lynnedslag i sentralnettet er veldig sjeldent. For at feil i sentralnettet skal medføre strømbrudd, må det som regel oppstå flere feil i samme område, noe som skjer relativt sjelden, sier Saupstad.

Lynnedslag i det lokale distribusjonsnettet vil imidlertid ofte gi strømbrudd, siden det her er færre alternative forsyningsveier ut til strømforbrukerne.

Halvparten i juli

50 prosent av alle lyn de siste ti årene har oppstått i juli, 15 prosent i juni og 20 prosent i august.

– Juli er toppmåneden for lyn, fordi det er da det oftest er både varmt og fuktig samtidig, sier Frank Dahlslett i Sintef.

Et varmere og våtere klima i fremtiden kan føre til mer bulder og brak.

– Selv om 2015 foreløpig ser ut til å bli et labert år på lynfronten, må folk belage seg på mer lyn og torden i årene som kommer. Fremtidsværet inneholder mer av de ingrediensene som skal til for å trigge tordenvær og lynnedslag, sier Dahlslett.

Ifølge Dahlslett er det flere enn Statnett og Sintef som har interesse av et godt lynregister.

– Også teleoperatører, helikopterselskaper, meteorologer, kraftverk og forsikringsbransjen har stor nytte av mer informasjon og analyser i etterkant av tordenvær, sier Dahlslett.