MEFJORDBOTN: Denne uka har firmaet Cempro AS på oppdrag fra Troms fylkeskommune og Statens vegvesen påført sprøytebetong inneholdende et hvitt fargestoff på tunnelveggene i fire tunneler på fylkesvei 862 på yttersida.

Det gjelder Breitind-, Svartholl-, Heste- og Steinfjordtunnelen. Resultatet har blitt langt lysere tunneler.

SIKKERHET Tunneleforvalter Geir Larsen i Statens vegvesen er godt fornøyd med jobben som er utført av Cempro AS.

– Grunnen til at vi gjør dette er for å bedre trafikksikkerheta. Jo lysere tunnelene er, desto lettere blir det å se når du kommer inn dem fra dagslys. Både for bilister og syklister er dette en kraftig forbedring av sikkerheta. Lastebiler vil for eksempel ha lettere for å legge seg ut til side for møtende trafikk fordi sjåførene ser tunnelveggen bedre, sier tunnelforvalter og byggeleder Geir Larsen i Statens vegvesen.

– God investering

Håpet er å unngå ulykker. Tidligere har det skjedd tre frontkollisjoner i inngangen til Breitindtunnelen.

FØR Breitindtunnelen er en av tunnelene på Senja som nå blir lysere. Dette bilder er tatt før opprustinga.

De korteste tunnelene på Mefjordveien — Heste- og Svartholltunnelen — er påført den spesielle sprøytbetongen i hele sin lengde, mens det er sprøytet i 200 meters lengde i hver ende av Breitind- og Steinfjordtunnelen. Totalt har jobben kostet i underkant av 1 million kroner.

– Dette er vel anvendte penger og en meget god investering for fylket. Sprøytbetongen danner en glatt overflate — det blir som fliser på badet. Det gjør det lettere å drifte og vedlikeholde tunnelene for ettertida. Reinholdet blir enklere, og betongen medvirker til å feste fjellet og hindre nedfallspartikler. Sprøytbetongen har også lang varighet, mye lenger enn vanlig maling, sier Larsen.

– Fornøyd med jobben

Han er meget godt fornøyd med jobben som er utført av Cempro AS. Firmaet er ledende både nasjonalt og internasjonalt på denne metoden, som er utviklet av dem sjøl. Blant annet har de behandlet tunneler i London. Her har stoffet vart i 25 år, viser Geir Larsen til.

Larsen sier metoden til nå har vært mest brukt av Statens vegvesen i samarbeid med fylkeskommunene i Sør-Norge, samt i utlandet. Statens vegvesen har imidlertid fokus på universiell utforming, og i fjor ble fire tunneler i Nord-Troms behandlet; Pollfjellet, Skardalen, Isfjellet og Larsberg.

– Tilbakemeldingene fra spesielt nødetatene, som ambulanse og politi, har vært veldig gode, sier Larsen.

Også Skalandtunnelen, som nå gjennomgår en omfattende oppgradering, skal få stoffet påført.