FINNSNES: Mottar du noen av disse mailene bør varsellampa di lyse rødt.  I verste fall kan du svindles blakk.

Praktiseringen av falske digitaliserte brev kalles ifølge kommunikasjonsjef ved Danske Bank, Stian Arnesen, for «phishing».

I e-postene som sendes ut til bankens kunder, bes noen om å følge flere instrukser og handle raskt for ikke å bli frastjålet penger. Andre bes om å opplyse sensitive opplysninger for å låse opp en tilsynelatende låst bankkonto.

- En del av hverdagen

I en svindelmail Folkebladet har fått tilgang til, står følgende:

«Vi oppdaget noe uvanlig om en nylig å logge på din konto. For å bidra til å beskytte deg, vi trenger en ekstra sikkerhetsutfordring (..) Hvis du ikke er sikker på at dette var du, en ondsinnet bruker kan ha passordet. Kan du se den nyeste aktiviteten og vi vil hjelpe deg med å iverksette korrigerende tiltak»

Ifølge kommunikasjonsjef Arnesen, forekommer slike e-poster ved jevne mellomrom.

- Tro det eller ei. Dette er blitt en del av bankhverdagen i 2015. Vi ser fra tid til annen at vi blir utsatt for disse forsøkene, sier han.

Arnesen påpeker også overfor Folkebladet at det er svært lite de kan gjøre for å stoppe slike svindelforsøk.

- Det er derfor viktig å huske på at vi, som bank, ikke etterspør de opplysningene svindlerne gjør per mail, sier han og tilføyer:

- Jeg tror at de aller fleste skjønner når de får en phishing-mail, men svindlerne er blitt flinkere til å kopiere og skrive relativ grei norsk, men de aller fleste mailene har en del skrivefeil.

- Kjøp og salg

En annen mail Folkebladet sitter på, presiserer følgende:

«På grunn av mange mislykkede innloggingsforsøk, har kontoen din blitt låst. Vær oppmerksom på at hvis du ikke er eieren av denne kontoen, blir IP-adressen logget og det vil bli rapportert i tilfelle av uredelig tilgang».

Arnesen forteller at Danske Bank har opplevd at enkelte kunder går på svindlernes slibrige forsøk om å ta pengene dine.

- I en hektisk hverdag går dessverre noen fem på. Svindlerne appellerer til nettopp det - å handle raskt og være rask på labben, sier han.

Kommunikasjonsjefen påpeker imidlertid at de har flere avanserte overvåkingsmuligheter som stenger ned og fjerner disse e-postene til en hver tid.

- Hvordan får de ukjente aktørene tak i kundenes e-postadresse, da?

- Det er rett og slett en vare som kjøpes og selges på det illegale markedet, svarer han.

Arnesen har derfor tre tips til deg som kunde hvis du skulle motta lignende e-poster:

  •  Får du lignende mail - ta kontakt med banken så fort som mulig.

  • Vær obs på hvem avsenderen er. Sjekk selve e-postadressen.  Inneholder den mange bokstaver og tall? Har den en rar og eksotisk avslutning?  Da er den nok falsk.

  • Vær obs på hvordan mailen er skrevet. Inneholder den mange skrivefeil, er den ikke fra oss.

Her er noen av mailene Folkebladet har mottatt.