LAKSELVA: – Dette er ikke noe nytt, og det er noe som foregår overalt. At elveeierne ikke forteller sannheten er vi veldig vant med, sier fagsjef for kommunikasjon og næringspolitikk i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), Frode Reppe.
Nylig omtalte Folkebladet Laukhelle Lakselvas høringsuttalelse i forbindelse med at Salmar Nord har søkt om å få utvidet sin oppdrettstillatelse på lokaliteten Kvitfloget i Tranøy kommune. I uttalelsen berettes det kort fortalt om dårlig fangst de siste 15 årene, om lakselus som kveler smolten og om laksesmolt som sliter med å overleve godt nok. Skylda for det hele legges på oppdrettsvirksomheten i Solbergfjorden og Astafjord-systemet.
Reppe fant uttalelsen til å tegne et så skandaløst dystert bilde at han bestemte seg for å undersøke sannhetsgehalten i det Laukhelle Lakselva beskriver. Og han fant en helt annen versjon av tingenes tilstand. I et offentlig brev Laukhelle Lakselva selv har sendt til Miljødirektoratet.
Elv i balanse
I brevet, som gjelder regulering av fisket i 2014, skildres det om en sjøørret-bestand som har eksplodert, om en sjørøye-bestand som er på full fart tilbake og en laksebestand som har endret seg signifikant i positiv retning. Noe som Laukhelle Lakselva mente ga grunnlag for å forlenge sesongen for sjørøye og laks.
Reppe, som sjøl har fisket etter laks i 25 år, mener rapporten skildrer ei kjernesunn elv.
– Jeg har lest en del slike rapporter i min tid, men i løpet av alle mine år har jeg aldri lest lignende. Her rapporteres det om 10.000 sjøørreter, et antall jeg aldri før har hørt om i ei elv, og det berettes om en sjørøye-bestand på 1.600 individer og som er på rasende fart oppover. Elva er helt fantastisk!, konstaterer Reppe.
Laukhelle Lakselva uttrykker sjøl bekymring over at tilbakevandringen for laksesmolt i elva har vært nede på tre prosent enkelte år. Reppe mener imidlertid at dette er et svært godt resultat.
Han har i tillegg kontaktet en fagperson som Laukhelle Lakselva viser til, som er tilknyttet videoovervåkningsprosjektet i elva.
– Og det han sa bekreftet inntrykket mitt. Det eneste man kanskje kan sette fingeren på er en ubalanse mellom sjøørret og laks, men utover det er det ei elv til å være stolt av.
Prestisjesak
Reppe synes det er frustrerende å oppleve at elveeierne taler med to tunger. Der en virkelighet skildres i en anledning, og en totalt annen virkelighet i en annen.
– Det er ofte sånn at oppdrettsselskapene heller ikke ønsker å gå i konfrontasjon med elveeierne og bare holder kjeft. NSL som organisasjon kan nok imidlertid tenke seg å si mye mer om saken.
Reppe understreker at verken han eller NSL har noen tilknytning til Salmar Nord, og at det ikke er slike bindinger som er grunnen til at han har valgt å lange ut mot Laukhella Lakselva.
– Men vi har informert Salmar Nord om saken, og gjort dem oppmerksomme på dette. For øvrig har vi NSL-medlemmer i området, og dermed føler vi et ansvar – spesielt når saken er så graverende som dette, så er vi bare nødt til å si ifra, understreker Reppe.
- Hvorfor tror du elveeiere beretter om to ulike virkeligheter som dette?
– Jeg tror det har gått prestisje i ting, og at man har vanskelig for å innrømme feil, mener Reppe.
Han har selv skrevet en kommentar om problematikken, som han har kalt ”Når kampen mot oppdrettsnæringa blir viktigere enn villaksen”.
- Prøver seg på alle kanaler
Per Øyvind Winther i Laukhelle Lakselva lar seg ikke imponere over utspillet fra NSLs Frode Reppe.
Lederen av andelslaget forklarer hvordan de i Laukhelle Lakselva opplever at de profesjonelle organisasjonene, blant andre NSL, bruker enhver anledning til å ”plukke” på alt de kan.
– Det nye er at de nå begynner å se på høringsuttalelsene vi har gitt om fiskereglene i elvevassdrag. Det oppleves som om de prøver seg i alle kanaler, sier Per Øyvind Winther.
Han synes for så vidt det er helt greit. Selv om han ikke har den samme medietreninga, gir Winther uttrykk for at han ikke redd for å stå i bresjen.
- Men det er jo litt rart at det ble mediestorm av akkurat denne klagen. Jeg sendte nemlig en nærmest likelydende klage sist da Salmar Nord søkte om oppdrettsutvidelse.
Ikke massivt uttak
Winther avviser at de i Laukhelle Lakselva i brevet til Miljødirektoratet har tatt til orde for massivt uttak i elva samtidig som de klager på Salmar Nords oppdrettsutvidelse.
- Brevet til direktoratet var en dispensasjonssøknad, og det handler om at vi etter mange år med å ha sluppet ut hver eneste laks over tre kilo, kanskje kunne vurdere å gi noe tilbake til fiskerne. Tanken var at hver fisker kunne beholde en fisk hver over tre kilo.
Winther minner på om at den positive stimen som både bestandene av sjørøye og laks er inne i er et resultat av svært strenge restriksjoner gjennom mange år. All laks over tre kilo har vært sluppet ut, og sjørøya har ikke vært beskattet i Lakselva siden 2009. Nå som bestandene har tatt seg opp mener imidlertid Winther det er mulig med et forsiktig uttak.
– Når det gjelder sjøørreten, så er den ikke noe problem. Vi har alltid hatt en sterk bestand av den.
– Bekymringsfullt
Selv om det er søkt om dette forsiktige uttaket på større laks, understreker Winther at det ikke betyr at laksesmolten ikke har det vanskelig på vei ut av fjordsystemet. Noe som også var fokuset i høringsuttalelsen fra Laukhelle Lakselva. Winther er klar på at lakselusproblematikk fra oppdrettsnæringa i så måte er skyld i problemet.
– Den svake tilbakevandringen av smålaks er bekymringsfull. Det er denne smålaksen som skal sikre tilveksten, men den tåler lakselusa langt dårligere enn større fisk, forklarer Winther.
Han er på ingen måte enig med Reppe i et tre prosent tilbakevandring er et godt resultat.
- Nei, langt ifra, sier Winther.
