FINNSNES: Han ser ut som en hvilken som helst annen 20-åring. En rocka kar i en litt smårotete leilighet, med gitaren lent opp mot sofaen og Facebooken koblet opp på TV-en. Patrick Jagersten, silsandværingen som er bosatt på Finnsnes, sitter imidlertid på en historie som få andre på hans alder gjør, en bagasje han må bære på gjennom hele sitt liv.
Han var narkoman. Nedsylta i tungt rusmisbruk. Og det hele startet med hasjrøyking da Jagersten enda gikk på barneskolen.
– Egentlig er det sykt å tenke på, for jeg var jo bare en liten gutt. En gutt som var veldig usikker på seg selv, som det var mye støy rundt og som laget mye baluba. Jeg var nysgjerrig, men aldri så god til å tenke på konsekvenser. Akkurat det har nok vært min store fallgruve helt siden jeg var bare en neve stor, sier Jagersten.
Han elsket hasjrusen, og tydde daglig til det narkotiske stoffet. Samtidig klarte han godt å skjule det når han var påvirket. I hvert fall frem til 14-årsalderen da han begynte å leke med tyngre narkotiske stoffer. I slutten av 10. klasse var morfin og amfetamin blitt hans store avhengigheter.
Forteller alt
For en drøy uke siden la Jagersten ut en video på Youtube, der han forteller sin historie som tidligere rusmisbruker. I løpet av en knapp halvtime forteller unggutten om rushelvetet, som først tok slutt da mora «anga» han til politiet for tre år siden. Noe som førte til at han ble lagt inn på institusjon.
– Jeg håper at videoen kan belyse ting for både ungdommer og foreldre, og at den forhåpentligvis kan forebygge slik at dette ikke skjer andre. Det er det eneste jeg ønsker, understreker Jagersten.
I videoen legger han ikke noe imellom når han forteller om konsekvensene av rusmisbruket. Om den brutale avrusinga. Om å miste vennene sine. Om å såre sine nærmeste og kjæreste, for så å dra dem ned sammen med seg - som et anker.
Reddende rutiner
I dag ser livet lyst ut for Jagersten. Han er rusfri, bor i sin egen leilighet og har fått drømmejobben. Hos James Gabrielsen og Second skin tattoo har han funnet rutinene, roen og trivselen.
– James er mer enn en sjef for meg. Han er min livsmentor og pappa nummer to, smiler Jagersten.
Han forteller hvordan Gabrielsen tok han inn i varmen da alle andre hadde gitt han opp. Hvordan tattovøren så potensialet i unggutten, og ga han tid til å finne seg til rette med rutinene. For etter å ha levd nesten hele barne- og ungdomslivet i rus, så er det slettes ikke lett å skulle leve etter klokka.
– Jeg kunne forsove meg fem-seks timer, men James bare tok det med ro. Og nå er det som det skal være, smiler Jagersten.
Han har alltid drømt om å bli tatovør, og mener at han er ufattelig heldig som nå får sjansen til å leve ut drømmen. Noe som gir han destod mer grunn til å holde seg langt unna rus.
Rusmiljø i fremvekst
Det er hardt. Det legger han ikke skjul på. Jagersten sliter med angst og panikkanfall. Ser han på TV, og det dukker opp noe som er narkotikarelatert, så bytter Jagersten kanal.
– Det er jo ganske ferskt ennå. Tre års rusfrihet er en bra start, men i det store bildet er det ikke lenge.
Foruten en konjakk på julaften, rører han ikke rusmidler. Går ikke på fest. Og han har kuttet alle bånd med rusfortiden. Samtidig mener Jagersten å merke en urovekkene utvikling på Finnsnes.
– Rusmiljøet er i fremvekst, og det er vanvittig mye i sving på privatfester. Nå går ikke jeg på fest selv, men vi hører om dette og merker at det er blitt mye i det siste.
Tilbakemeldinger
Han har engasjert seg i Torsdagsklubben i Finnsnes kirke, og er der så ofte som mulig som frivillig hjelper. Han ønsker å bidra som voksenperson, og dersom situasjonen noen gang skulle kreve det, vil han gjerne bruke sin bakgrunn og historie til å hjelpe andre.
– Har du tenkt på å bruke din historie til å holde foredrag i forebyggende øyemed?
– Jeg har faktisk tilbydd meg flere skoler å holde foredrag, og fått tilbakemelding om at det kunne være interessant uten å høre mer fra dem.
Videoen han har lagt ut på Youtube var i utgangspunktet tiltenkt som et type foredrag i Torsdagsklubben, men Jagersten fant ut at han ikke hadde noe å tape på å legge den ut på nett. Søndag kveld hadde nesten 400 sett videoen på Youtube.
– Jeg har fått masse positive tilbakemeldinger fra ungdommer, og ikke bare herfra. Så det har jo tatt litt mer av enn jeg hadde tenkt, ler Jagersten.
Han synes likevel det er verdt det. Så lenge han kan bidra til at andre kan slippe det helvetet han har vært gjennom.
