FINNSNES: I vel tre år var mannen ansatt hos et bilverksted i Midt-Troms. I januar i år ble han imidlertid sagt opp. Dette som en følge av at verkstedet sa opp en avtale, slik at mannen ikke lenger skulle ta på seg bilbergingsoppdrag.

Etter at han ble sagt opp, sørget imidlertid mannen for å ta kontakt med både Arbeidstilsynet og Jusshjelpa.

Den oppsagte bilbergeren mente nemlig at arbeidsbelastninga han hadde vært utsatt for var urimelig stor. Dette med tanke på at han hadde vært tilgjengelig for sin arbeidsgiver og hadde hatt utrykninger til alle døgnets tider, alle ukedager.

Dette var bakgrunnen for at mannen la frem et samlet krav på nesten én million kroner. Denne summen mente han at hans tidligere arbeidsgiver skulle betale i erstatning for usaklig oppsigelse, ikke-økonomisk tap som følge av arbeidsbelastningen og tapt lønn og overtidstillegg, samt feriepenger og forsinkelsesrente av dette.

Normalt dagarbeid

Forhandlinger mellom partene førte ikke frem, noe som førte til at saken ble stevnet inn til Senja tingrett. Her avviste verkstedet erstatningskravet fra sin tidligere arbeidstaker.

Fra verkstedets side mente at mannen hadde fått lønn og godtgjørelse for vakttelefon i tråd med arbeidsavtalen og faktisk utført arbeid. De mente også at det i henhold til arbeidsavtalen ikke var slik at beredskapsvakt kunne regnes som arbeidstid.

Fra verkstedets side ble det opplyst at mannen hadde hatt normalt dagarbeid, samt beredskapsvakt om lag annenhver uke. Verkstedet avviste også at mannen hadde hatt beredskapsvakt i det omfanget som ble gjort gjeldende i saken.

Om forpliktelse

I retten var begge parter enige om at mannen hadde kjørt oppdrag i de ukene han ikke hadde hatt vaktuke.

Den tidligere arbeidstakeren oppfattet at dette var noe han var pliktig til å gjøre, mens det fra verkstedets side ble sagt det motsatte. Etter å ha sett på arbeidsavtalen som forelå mellom partene, konkluderer tingretten med at det ikke foreligger noe i denne som tilsier en plikt til å ta utrykninger eller for øvrig til å være i beredskap den tiden en ikke har vaktuke eller vakttelefon.

”At en kan føle seg forpliktet når noen spør en om noe tviler ikke retten på. Dette er imidlertid ikke det samme som at han hadde noen rettslig forpliktelse til å møte opp på arbeid de ukene han ikke hadde vakttelefon”, påpeker retten.

Retten mener på den andre siden at verkstedet har beregnet et fratrekk fra mannens overtidstimer i beredskapsvakttiden feil.

Ut fra det fastsetter retten en skjønnsmessig manglende godtgjørelse til mannen på 145.000 kroner, samt 5.000 kroner i manglende overtidsbetaling og 15.300 kroner i feriepenger. I tillegg må verkstedet betale mannen 37.900 kroner i forsinkelsesrente.