FINNSNES: Det viser en spørreundersøkelse som TNS Gallup har gjort for Norsk brannvernforening, If Skadeforsikring og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DBS) i forbindelse med Brannvernuka 2014.

35 prosent av norske borettslagsbeboere sier de er urolige for at naboens adferd kan være brannfarlig, mens ytterligere seks prosent sier de er ganske engstelige.

- Når man bor i blokk, er man i et skjebnefellesskap. Det hjelper ikke om du følger all verdens sikkerhetstiltak i din egen leilighet hvis naboen stadig tørrkoker kjeler og glemmer stekeovnen, eller røyker intenst både dag og natt, sier konserndirektør Ivar Martinsen i If Skadeforsikring.

Til sammenligning engster bare 17 prosent av de som bor i enebolig seg for naboen.

- Liten fare for spredning

I så måte er det ifølge Ottar Sefland ved Bedrift i If, statistisk sett ingenting som tyder på at man er mer utsatt i blokkleiligheter, snarer tvert i mot.

- Der er 0.14 prosent sannsynlighet for at det begynner å brenne i en enebolig, mot 0.11 prosent i en blokkleilighet, sier han.

Mange blokkleiligheter er ifølge han av betong som gjør at hver boenhet har egen branncelle. Så lenge bygningskonstruksjonen er tett mot naboer og trapperom, er det liten fare for brannspredning, ifølge han.

- Gitt at man har en brannsikker bygning, er det ingen grunn til å frykte tap av liv udenfor den leiligheten hvor brannen starter. Statistisk sett befinner de fleste brannofre seg i den boenheten hvor brannen starter, sier Sefland.

Derimot er faren for røyk-, sot,- og vannskader i omkringliggende leiligheter stor hvis det brenner i blokk.

- Styret har et stort ansvar

Styret i et borettslag er bygningseier og skal sørge for at alle leiligheter er utstyrt med røykvarslere og brannslokkere. Mens det er beboerens ansvar å holde utstyret i orden.

- Min anbefaling er at styrene engasjerer et eksternt firma til å dele ut branntepper og nye batterier til røykvarslere, sjekke at brannslokkerne ikke er for gamle og at brannslangen i trappa virker, sier Dagginn Kalheim som er administrerende direktør i Norsk brannvernforening.

Han tenker at en del styrer ikke er klar over at de har et stort ansvar for brannsikkerheten.

- Styret skal holde orden på det elektriske anlegget. De har også plikt til å holde rømningsveier åpne til enhver tid. I mange sameier jeg har besøkt er baktrappen dessverre helt ufremkommelig fordi den er fylt med alt fra gardintrapper og tørkestativ til gamle fjernsyn og kommoder. Det kan være dramatisk ved brann, sier Kalheim.

Ifølge han har et styre ikke anledning til å gå inn i leilighetene for å sjekke bekymringsmeldinger om brannfarlige naboer. Det har imidlertid brannvesenet, for eksempel ved tilfeller av det som omtales som personer med redusert boevne.

(Folkebladet.no)