Med fire videregående skoler over flere skolesteder i Midt-Troms, finnes det et variert tilbud til de som i dag skal ta videregående utdanning. Roar Sollied, som er fylkesråd for utdanning i Troms, mener regionen har det aller meste.
– Hjertelig velkommen til videregående opplæring, sier Roar Sollied.
– Det er lite som mangler når vi summerer tilbudene ved Senja, Bardufoss og Sjøvegan videregående skoler. Det er altså mulig å ta det aller meste uten å flytte fra regionen, påpeker han til Folkebladet.
– Trenger flere hender
Og fylkesråden vet hva han snakker om. Sollied kommer fra Tranøy på Senja og bor i Målselv, har vært språklærer ved flere skoler i Midt-Troms. Han har også vært universitetslektor og rådgiver i høyere utdanning, og har hatt vervet som fylkesråd for utdanning i fire år.
At ungdom som utdanner seg i dag blir værende i Nord-Norge er noe fylkesråden mener er veldig viktig.
– Nord-Norge er i vekst og trenger flere unge hoder og hender, så vi ser gjerne at hovedandelen av våre unge blir, og at vi samtidig evner å tiltrekke oss elever, studenter og arbeidstakere fra andre områder ettersom ungdomskullene er fallende i nord.
Motivasjon
Han er klar på at det aller viktigste for de som skal ut i de videregående skolene, er å bestemme seg for faktisk å ta utdanningen.
– Motivasjonen kan være så enkel som jobb og lønn, mulighet til egen bolig og selvstendighet, men også at man kan bygge sin egen identitet gjennom å bli faglig dyktig på et område og stå tryggere i arbeidsmarkedet.
Sollied påpeker at det også er viktig å gjennomføre et videregående løp, men ikke nødvendigvis det eleven først begynte på.
– Omvalg er mulig og regulert i Opplæringsloven, og alle ansatte i videregående opplæring er opptatt av å finne løsninger slik at alle klarer å fullføre. Fylkestingets vedtak om «fullføringsrett» viser at vi ønsker å strekke oss enda lengre enn Opplæringsloven for at ungdommen skal nå sine mål, understreker Sollied.
Viktig valg
For en 10.-klassing kan det være et vanskelig valg å bestemme seg for hvilket utdanningsløp man skal velge. Fylkesråden er klar på at det er viktig å tenke på seg selv når man skal bestemme seg.
– En bør tenke over egen situasjon og ståsted, og ikke vektlegge venners ønsker og valg i for stor grad. De fleste unge i dag vil komme til å skifte jobb og yrke oftere enn dagens voksne, og trenger ikke nødvendigvis tenke så mye på at det første utdanningsvalget blir for resten av livet, men snarere begynnelsen.
Derfor mener Sollied at man ikke kun bør orientere seg etter dagens jobbmarked når man skal bestemme seg.
– Livet er langt og arbeidsmarkedet endrer seg stadig raskere, så det å vektlegge dagens arbeidsmarked alene trenger ikke være det lureste. Det samme gjelder det å bare følge hjertet. Det handler om å balansere god motivasjon til å fullføre opplæring mot de beste mulighetene i jobbmarkedet.
Frafallet fra videregående skole har ligget på et ganske jevnt nivå over mange år. Sollied tror det er et sammensatt problem, og råder elevene til å stå på når de utdanner seg.
– Det verken eleven eller skolen rår helt over, er at det innenfor noen yrkesfaglige områder kan være kamp om læreplasser. Det viktigste er at du som elev bestemmer deg for å være tilstede på skolen, at du ønsker å være verdt noe for mer enn deg sjøl. Det øker sjansen til å bli lærling/lærekandidat, og du kan skaffe deg eller skape deg en jobb.