Det freser, smeller og koker. Allerede klokken halv ti en onsdags formiddag er produksjonen i full gang ved restaurant- og magfaglinja ved Senja videregeående skole i Finnfjordbotn. 2 dager i uka har elevene produksjon, og 22 elever er i full sving. Det skal både lages og kokes chips, spekepølse og wienerbrød for å nevne noe.
– Utgangspunktet er at elevene disse dagene skal produsere alt fra bunnen av. Så da lages det tre retters middag med mye dessert, smiler lærer Stig Hanssen.
Som regel spiser de maten selv, men noe selges også til kunder.
Trenger flere unge hender og hoder - les saken her.
Han har vært i gamet lenge, og har vært lærer siden 1992. Han viser til at Restaurant- og matfag er et felt som er i stadig utvikling.
– Her prøver vi å lære bort gamle, lokale kulturer, samtidig som vi lærer nye spennende ting som kommer, forklarer læreren, før han plutselig går avgårde.
– Gode jobbutsiter
Det piper nemlig i en stekeovn, hvor noen kakebunner er ferdige.
– Det er noen som har bestilt kaker, så det er noen som tar seg av det, smiler han, og legger til at det er veldig mye på gang samtidig i de nye lokalene.
Og for de som velger utdanning, enten gjennom Restaurant- og matfag på Senja VGS eller tilsvarende utdanninger, er det lyse fremtidsutsikter.
– Det er nesten så bedriftene klorer på dørene her. Vi har ikke mulighet til å klare å fylle behovet som er i bransjen, påpeker Hanssen.
– Men vi har plass til mange flere elever. Totalt har vi plass til 60, sier avdelingsleder Bength Hanssen.
Ikke angret i det hele tatt - se video her.
Det er 12 forskjellige fag å velge mellom på Restaurant- og matfag. Og Stig Hanssen påpeker at nesten uansett hvilke retning du velger, så er jobbutsiktene veldig gode.
– Vil bli pølsemaker
Vi går inn på et produksjonsrom hvor tre elever er i full sving med å lage pølser.
– I dag produserer vi spekepølse, noe som er en spesiell prosess med blant annet både bakterier og krydder, forklarer Hanssen mens elevene jobber og er konsentrerte.
En av elevene er Johanne Prestø (17) fra Bardufoss. Selv om hun alltid har visst at hun ville gå Restaurant- og matfag, har hun ikke visst hvilken retning. Før nå.
– Jeg har funnet ut mens jeg har gått her at det er pølsemaker jeg vil bli, sier hun.
Da kan for eksempel en produsent som Nortura på Bardufoss være en aktuell arbeidsplass.
Og denne uken har både hun og Peder Foshaug (17) hatt utplassering hos Nortura, hvor de skal være utplassert én dag i uken fremover.
– Totalt har elevene syv ukers praksis i løpet av utdanninga. Vi har et veldig godt samarbeid med næringslivet, og opplever at de er veldig interessert i elevene, påpeker Stig Hanssen.
– Fornøyd
Foshaug har også planene klare, han skal nemlig bli kjøttskjærer.
– Jeg liker å holde på med mat, og har laget mat hjemme, sier Foshaug.
I motsetning til Johanne Prestø har ikke han alltid visst at det var Restaurant- og matfag som var det riktige for han.
– Men jeg er veldig fornøyd med at jeg har endt opp her, smiler han.
– Hvor viktig var det for deg at det var lyse jobbutsikter for yrket du valgte da du bestemte deg for videregående utdanning?
– Det var ikke så viktig, men det er selvfølgelig veldig kjekt, sier 17-åringen.
Dette semesteren skal han i gang med å sende søknad for å komme seg ut i praksis, og Foshaug tror det skal ordne seg med lærlingplass.
– Peder har vært på utplassering hos to forskjellige bedrifter, og begge lurte på hvordan de skulle greie å overtale ham til å velge dem. Han er ikke så god til å skryte selv, så da må jo jeg gjøre det, ler lærer Stig Hanssen, mens Foshaug smiler.
– Stort behov
For de som kjenner at havet kaller, så er det blant annet mulig å gå industriell matproduksjon, for deretter å sikte seg inn på fiskeindustrien og lakseslakteri.
– De har stort behov for utdanna fagarbeidere. Men vi klarer ikke å fylle etter, og vi har ingen studenter som har valgt det faget i år, forklarer læreren.
Theodor Bjørnerøy er i full sving med potetene, og har skjært de opp i båter og gjort de klar for frirtyren.
– Det var litt tilfeldig at jeg endte opp her. Men jeg trives veldig godt, smiler han, mens han heller frityrolje oppi kokeren.
Avdelingsleder Hanssen iakttar det hele fra siden, og kommer med noen gode råd.
Wienerbrød
I en annen del av lokalet er det stor spenning på gang, fordi for første gang er Camilla Agnete Kiil (17) og Nikolai Skogeng Vesterelv (18) i full gang med å lage wienerbrød helt fra scratch.
– Så langt har alt gått bra, og vi håper jo på det beste, sier en konsentrert Vesterelv, mens han jobber med deigen.
Begge to har bestest seg for å bli bakere.
– Jeg liker å jobbe med hendene. Når jeg baker så havner jeg inni min egen boble, smiler Kiil, som kommer fra Storfjord.
17-åringen hadde egentlig bestemt seg for å bli barne- og ungdomsarbeider, men fant etter hvert ut at det var baking hun ville drive med.
– Baking er en vitenskap. Samtidig så gir det en veldig god mestringsfølelse, påpeker Vesterelv, som kommer fra Balsfjord.
– Er du en perfeksjonist?
– Skal jeg først gjøre noe, så gjør jeg det ordentlig, svarer 18-åringen.
Rent og «classy»
Alt som lages skal både serveres og spises, og naturligvis skal også det gjøres ordentlig. Oskar Helgesen og Atosa Nariman sørger for at både bestikk, glass og bestikk er pertentlig plassert på riktig plass på bordet. Begge har valgt retning kokk- og servitør.
– Jeg har mer interesse for å være servitør enn kokk, sier Nariman, og forklarer at hun liker at det skal være rent, pent og «classy».
Hun er nøye og konsentrert mens hun dekker på, for å sørge for at alt er plassert slik det skal.
– Det var også viktig for meg at vi er nærmest garantert jobb etter endt utdanning, smiler hun, og legger til at hun liker at det er så mange muligheter i bransjen.
– Jeg har lyst til å ta vinkurs. Det er mange ved finere restauranter som ønsker servitører med mye kunnskap. Kanskje kan jeg bli hovmester en dag? gliser hun.
Ja takk, begge deler
Oskar Helgesen er dypt konsentrert mens han lager en alkoholfri bringebær-drink. Han forklarer at nøkkelen er å bruke ferske råvarer, samt at den må få stå så lenge som mulig for å få mest mulig smak ut av bringebæra.
– Jeg liker å lage drinker, kaffe og sånne ting, og har ikke bestemt meg for om jeg skal satse på enten kokk eller servitør.
Derfor kan løsninga for Helgesens del bli å ta fagbrev både som kokk og som servitør.
– Jeg har søkt om lærlingeplass på Hurtigruta, hvor de har en ordning hvor du kan ta to år som kokk og et år som servitør, og så få to fagbrev. Så det skal jeg forsøke, smiler den ambisiøse eleven.
