Folkebladet har fått innsyn i en dokumentet fra Hærstaben merket «begrenset» der det kommer fram at Hæren vil bli betydelig svekket uten helikopterstøtte fra Bell 412. Hærens nullalternativ er ni Bell 412 på Bardufoss og ni på Rygge. Førsteprioritet ut fra dagens tilgang er 12 Bell 412 på Bardufoss og seks på Rygge, samt anskaffelse av ekstra Bell 412-maskiner. Ønsket er 15 maskiner. Et slikt antall «bidrar til å løse Forsvarets operative behov og Hærens operative krav»
«Alternativet støtter Hærens behov og operative krav. 12 skrog er et minimum, men ønskelig er 15, da man normalt regner at rundt 1/3 av maskinene er utilgjengelig på grunn av vedlikehold», skriver Hærstaben i rapporten.
Myrseth: – Dette må vi unngå - les saken her.
Økt operativ evne
I dokumentet framheves den avgjørende betydningen bruk av Bell 412 har for Hærens operativ evne.
«For å kunne gjennomføre landoperasjoner med de få landstyrkene Forsvaret har, gir dedikert helikopterstøtte landstyrkene økt operativ evne, økt fleksibilitet, raskere reaksjonsevne, større rekkevidde og økt sikkerhet. For at Hæren skal kunne løse oppdrag som forutsatt er man avhengig av å kunne ha brigade-/hærnettverk av samband, sensorer fra fjernoppklaring, artillerijegere og skarpskyttere som kan operere i terrenget samt på brigadens- og Hærens operasjonsdyp. Rask evakuering av sårede, evne til å støtte med forflytning og logistikk er fortsatt kritisk for disse kapasitetene og følgelig for Hærens reaksjonsevne. Rask evakuering av sårede, evne til å støtte med forflytning og logistikk er fortsatt kritisk for disse kapasitetene og følgelig for Hærens reaksjonsevne», heter det i dokumentet.
Avviser sivile helikopter
Utstrakt innleie av sivile helikopter til understøttelse for Hæren, som regjeringen har brukt som argument for å flytte alle Bell-maskinene til Rygge, beskrives som svært begrenset. Bruk av NH90-helikopter er uaktuelt.
«Sivile helikopter kan ikke benyttes i annet enn eget kontrollert område. I (krise og) krig, det vil si ikke lenger fram enn til Hærens logistikkområde/LOG-base».
«NH90 vurderes ikke mulig i rollen som dedikert helikopterstøtte til Hæren, gitt prioriteten til understøttelse av fregattvåpenet og kystvakten. Det er i dag ikke tilgjengelig restkapasitet på flytimer og vedlikehold er svært tidkrevende», heter det i dokumentet.
Konklusjon
Hærens konklusjon er ikke til å misforstå.
«(...)Hæren vurderer det derfor som operativt forsvarlig at fordelingen av Bell 412 primært etableres med minimum 12 skrog på Bardufoss og seks på Rygge. Dette bidrar til å løse Forsvarets operative behov og Hærens operative krav. Sekundært vurderer Hæren at dagens deling på ni-ni på Bardufoss og Rygge blir stående. Denne fordelingen støtter Hærens behov, men oppfyller ikke operative krav og evne til tidlig innsetting av ulike avdelinger. For begge alternativene anbefales det at en ytterligere anskaffelse av Bell 412 vurderes».
Hæren ønsker ikke å kommentere dokumentet som har tittelen «Vurdering av Hærens behov for helikopterstøtte».
– Dette er et gradert dokument og vi kommenterer aldri graderte dokumenter, sier talsmann for Hæren, oberstløytnant Ole Johan Skogmo.
Forskjell på liv og død
Dokumentet «Vurdering av Hærens behov for helikopterstøtte» bruker mye plass på viktigheten av bruk av helikopterstøtte til medisinsk evakuering.
Medisinsk evakuering har vært et av hovedargumentene til motstanderne av en flytting av 339-skvadronen fra Bardufoss til Rygge. Også Hæren bruker mye plass i dokumentet for å understreke viktigheten og betydningen Bell 412 har i dette bildet. Dokumentet går så langt som å beskrive adgangen til medisinsk evakuering med helikopter som forskjellen på liv og død for pasientene.
– Det er noen som vil "gruse" Bardufoss - les saken her.
«Forsvarets traumesystem skal være i stand til å ivareta pasienter fra skadested til endelig behandling. Medisinsk evakuering skal være tilstede der soldatene opererer, både under trening, øving og i operasjoner. En styrket tilstedeværelse i Nord-Norge øker antallet soldater som potensielt kan kreve medisinsk evakuering i forbindelse med trening og øving».
Avhengig
Hærstaben beskriver et evakueringssystem som er totalt avhengig av helikopterstøtte.
«Forsvaret har for få landevakueringsressurser. Ambulansene og evakueringsvognene er gamle og i upålitelig forfatning. De har mye nedetid på grunn av brekkasje og vedlikehold. Dette øker Hærens behov for å ha en annen tilgjengelig evakueringskapasitet. Helikopter kan både operere framskutt og taktisk, det vil si, mellom skadested og Role 1, og mellom Role 1 og Role 2/3. I fremre operasjonsområde vil det ikke være forsvarlig å benytte sivilt helsevesen.
Sivilt helsevesens rolle i totalforsvaret er styrket de siste årene. Sivilt helsevesen er det norske Forsvarets Role 3 og 4. Med begrenset evakueringsressurser i Forsvaret, vil vi ikke kunne være i stand til å få pasientene bakover i traumekjeden, og heller ikke kunne dra nytte av den sivile kapasiteten. Pasientene vil kunne dø før de når Role 3 og 4», skriver Hærstaben.
Tvert imot
Regjeringen mener at en mekanisert 2. bataljon på Skjold reduserer Hærens behov for løftekapasitet.
«Dagens konsept for Hæren er ikke basert på en dedikert helikopterkapasitet. Konverteringen av 2. bataljon til en tyngre oppsatt mekanisert avdeling, bidrar til at behovet for løftekapasitet til Hæren reduseres ytterligere», kan man lese på regjeringen.no.
Helt feil, mener Hæren.
«Omvæpning av 2. bataljon vil ikke redusere behovet for helikopterstøtte til Hæren, men snarere øke fordi operasjonstempo, fremrykningshastighet og avstander øker. Framtidig konsept for Finnmark landforsvar, inkludert støtte til grensevaktoperasjoner, vil trolig også øke behovet for tilsvarende helikopterstøtte i nord», poengteres det.
Hær-rapporten kveler med andre ord argumentene til regjeringen.
«Landmaktens behov for dedikert helikopterstøtte er økende. Det er flere sentrale utviklingstrekk som understøtter dette. Sikkerhetspolitisk situasjon, topografiske og geografiske forhold i nord, reduksjon i klartider, krav til økte reaksjonsevne og behov for taktisk mobilitet er økende, ikke synkende. Mekanisering av hærstrukturen reduserer ikke behovet for helikopterstøtte. Snarere tvert om: det øker behovet fordi operasjonstempoet, fremrykkingshastighet og avstander øker», heter det i dokumentet.
Revideres
Og dokumentet går enda lenger:
«Det vil ikke være mulig å drive etterforsyning av styrker som er isolerte og svært problematisk å ha et troverdig sanitetsevakuering som berger liv uten tilgjengelig helikopterressurser. Uten dedikert helikopterstøtte vil alt ta lengre tid og sannsynligvis må operasjonskonseptet og planverk for Nord-Norge revideres», står det å lese i dokumentet.
– Landmaktens operative behov for helikopterstøtte må følgelig vurderes i lys av de særskilte operative utfordringer landmakten har knyttet til de to nordligste fylkene, kan man også lese i dokumentet.
«(...)de siste årenes utvikling med økt krav til beredskap, tilgjengelighet og rask respons har forsterket Hærens bruk av helikopterstøtte i operative konsepter og planer. Gjennomførte reaksjonsøvelser og krav om økt fokus på operasjoner i Troms og Finnmark viser dette (...)», skriver Hærstaben.