Årlig går de to kommunene, forsiktig sagt, glipp av fem-seks millioner.
Begge ordførerne, Nils Foshaug i Målselv og Toralf Heimdal i Bardu, har ved flere anledninger og i møter med Skatt Nord tatt opp dette spørsmålet uten å komme noen vei så langt. Nå ber de to ordførerne om et møte med skattedirektoratet. For de to ordførerne gir seg ikke før de har fått folkeregistrert forsvarsansatte som de mener skal skatte til de to kommunene. Også forsvarskommunen Åmot er med på dette. De opplever det samme som Målselv og Bardu.
At situasjonen vedvarer fører også til at kommunene mener de får lavere innbyggertall enn det de egentlig skal ha.
– Vi har regnet ut fra de kildene vi har greid å skaffe oss at Målselv og Bardu taper fem-seks millioner kroner hver i året. Det skjedde en endring for ti år siden. Før de var det skatteoppkreveren i hver enkelt kommune som fulgte opp at de som skulle melde flytting gjorde det. På disse ti årene har Målselv og Bardu gått glipp av rundt 150 millioner kroner. Penger vi skulle ha brukt på å opprettholde tjenestetilbudene i kommunene våre, sier Nils Foshaug.
Ulik praksis
Målselv og Bardu har hatt møter med Skatt Nord i ulike sammenhenger, og har i følge Foshaug fått ymse svar.
– Det er Skatt Nord som har myndighet til å tvangsflytte og som har mulighet til å følge dette opp, men det vi får til svar er at de har kapasitetsproblemer. Så har Åmot hatt møte med Skatt Øst og fått helt andre svar enn det vi har fått. Derfor ber vi nå om et møte med skattedirektoratet, slik at vi kan få en avklaring på hva som er rett og galt og en plan på hvordan dette skal følges opp, sier Foshaug.
Tilbyr hjelp
Til Skatt Nords svar om at de ikke har kapasitet til å følge dette opp har Målselv og Bardu svart at det kan de to kommunene ta ansvar for.
– Vi har sagt at vi kan ta den halve stillingen som kreves for å få dette i orden, sier Foshaug.