[Rett på sak]

– Har elgen overtatt veiene på Senja, Leif Pedersen?

– Hvordan det?

– De slår kantene hvert år, og da kommer det opp nye skudd som står opp av snøen. Og det er med elgen som med oss mennesker, de benytter muligheten til best mat.

- Hvor mange påkjørsler har det vært hittil i vinter?

- Det har vært hele 11 påkjørsler fra jul og til i dag. Det som viser seg er at den mest belastede veien er riksveg 860, som går fra Islandsbotn til Stonglandet.

– Hva er det normale?

– Tidligere år har det vært 10 – 12 påkjørsler hele året sett under ett. Nå har vi fått det samme på en måned og jeg tror det skyldes det siste snøfallet vi fikk. Det har fått elgen til å beite i et område på inntil 200 meter på begge sider av veien.

– Er det for mye elg på Senja?

– Nei, bestanden har ikke gått noe særlig opp, men føreforholdene gjør at vi ser mer til den. På vår, sommer og høst sprer den seg utover hele området og da ser vi lite til den.

– Er ikke bilførerne oppmerksomme nok?

– Nei. Et eksempel er at ved Sazza senter er det en 60-sone, men det er sjelden du ser bilførere som setter ned farten her. Og det er ganske mye elg i områder der.

– Er det skiltmerka for elg der?

– Hva bør man gjøre med det?

– En løsning kunne være å få ambulerende skilt, slik at man kunne flytte de dit elgen er. Og kanskje at skiltet kunne får et varselblink, slik at oppmerksomheten trekkes mot skiltet.

– Hva gjør en ettersøksring?

– Vi rykker ut når vi får melding fra politiet om at elg er blitt påkjørt. Så er det å finne ut hvor skadet dyret er og se om skadene er så store at dyret må avlives. Vi ser på dyret og er skaden stor, avlives det der og da. Er den ikke stor, kan det hende at vi venter til neste dag for å se om dyret kommer seg. Så det kan bli en omfattende prosess.

– Hvor mange er dere i Senja ettersøksring?

– Vi er 12 stykker som er godkjent til å drive ettersøkning med hund. Det kalles en ekvipasje. I tillegg har vi ti jegere som er med som hjelpere.

– Har dere en vaktordning?

– Ja, vi har det slik at ekvipasjene har 14 dagers vakt hver, og da sammen med en jeger. Da har du 24 timers beredskap. Men trenger du hjelp, kan du kalle inn de andre. Med den ordningen blir det omkring to vakter i året.

– Får dere betalt?

– Ettersøksringen får et beløp fra kommunen, men vi andre deltar på frivillig basis. Du kan ha det stille og rolig på vakta di, eller du kan ha slik uflaks som jeg hadde med sju påkjørsler på min siste vakt.

– Du var med på å starte opp Senja sameforening på nytt?

– Ja, den ble starta på nytt den 17. november i fjor. Vi hadde tidligere en sameforening som het Senja og omegn sameforening, som holdt til i Samenes hus på Svanelvmoen. Men den har ligget nede i mange år. Den var tilsluttet Norske samers riksforbund.

– Men det er ikke den nye?

– Nei, vi ønsket å starte en nøytral forening, som alle kunne bli medlem av uansett politisk tilhøring.

– Hva har dere på programmet?

– Vi ønsker å drive med kursvirksomhet og andre arrangementer som går på det samiske. Vi skal prøve å bevare den samiske kulturen her på Senja. De fleste som bor her har samisk bakgrunn.

– Og hva planlegger dere å gjøre?

– Vi er allerede i gang med et kurs i samisk og der er vi 15 stykker som er i gang med å lære et språk som er glemt for mange. Jeg er en av dem.

– Er samisk et vanskelig språk å lære?

– Utrolig vanskelig. Det er så mange ord som det er lett å si feil. Det skal bare ei liten bøyning til om du skal få en smekk eller en klapp på skuldra. Det er grammatikken som er vanskeligst for oss som er nybegynnere i språket.

– Hva kan du si i dag?

– Det er ikke mye, men jeg håper det blir mer. Det siger inn, det kommer sakte og greit. Du må trene og trene og det hjelper å ha noen å snakke med. Har du ikke det, så får du snakke med deg selv!

– Planer for framtiden?

– Vi planlegger å starte opp med samisk håndverk, eller duodji som det heter på samisk. Vi kan for eksempel lære å håndlage belte til kofta. Vi må først bygge opp foreningen før vi kan gå videre.

– Hvor mange medlemmer har dere?

– Siden vi starta opp har vi fått omkring 50 medlemmer. Og det er jeg veldig glad for, og jeg håper at flere vil bli med og ta vare på vår samiske kulturarv her på Senja og bygge videre på den. Vi skal ikke glemme våre forfedre.

– Hvem er du?

– Jeg er født og oppvokst på Sørli her på Senja. Etter grunnskolen jobba jeg litt med trebygging og snekring. Etter førstegangstjenesten var jeg en tid i UNIFIL i Libanon i 1979–80. Etter det ble det en del kjøring, før jeg begynte som sjåførlærer. Avslutta min karriere med å kjøre i Cominor.

– Hobbyer?

– Jakt og jobbe for sameforeninga