Det sier Stig Høybakken til at Lenvik kommune vil betale han 150.000 kroner for å overta store deler av hans fritidseiendom i Baltsfjord til småbåthavn.
Til tross for at Høybakken hele tida har motsatt seg planene vedtok Lenvik kommunestyre i mai i fjor en reguleringsplan for Småsandneset småtbåthavn på Høybakkens private eiendom, Bjørklund. I forrige uke mottok Høybakken varsel fra kommunen om erverv av grunn til havna. Her tilbys han 150.000 kroner for erverv av totalt 18,1 dekar, hvorav åtte dekar er sjøgrunn og 3,9 dekar er eksisterende veigrunn.
Hvis han ikke aksepterer tilbudet gjør kommunen det klart at den vil gå til ekspropriasjon, og da vil verdien bli fastsatt til 71.200 kroner.
– Ikke til salgs
– Eiendommen er ikke til salgs, så penger er uvesentlig. Nå vil jeg overlate til retten å finne ut av denne saka, sier Høybakken.
Rundt 22 år er gått siden han arvet eiendommen fra sin onkel, Aksel Bjørklund, og som han og familien nå bruker til fritidsformål. På sjøgrunnen står det blant annet en molo som Bjørklund personlig fikk bygget. Det er denne delen av eiendommen kommunen nå vil erverve til offentlige formål, mot Høybakkens vilje.
– Det er sjøgrunnen som har verdi. Hvis kommunen vinner gjennom blir jeg selv sittende igjen med en liten flik av fjæra. Da er i praksis eiendommen verdiløs, hvis jeg skal finne på på selge senere, sier Høybakken.
– Finnes alternativer
Han synes det er tungt å svelge at kommunen truer med ekspropriasjon, spesielt når den har alternativer på nabotomta.
Ifølge Høybakken er grunneierne her villig til å diskutere og inngå avtale med kommunen.
– Det gamle fiskebruket inne i Stuvholla er også et alternativ. Her står det allerede ei kai som kan utvikles, sier han.
– Et overgrep
– Men kommunen vil tydeligvis gå den letteste veien og ta mitt. Det synes jeg er helt forferdelig. Jeg skjønner ikke at kommunen kan gjøre et slikt overgrep mot en privatperson. Hadde det vært i en by hvor store samfunnsmessige interesser sto på spill, kunne jeg forstått det. Men her snakker vi om Baltsfjord, en plass hvor det knapt bor folk. Hvilke næringsmessige interesser veier så tungt at kommunen må ta eiendommen fra meg og forringe det jeg har? spør Høybakken.
Han er samtidig klar over at det er moloen kommunen er interessert i. Imidlertid mener han at kommunen ikke lenger kan påberope seg noen rettigheter til den.
– Aksel brukte 800.000-900.000 kroner av egne midler til å bygge moloen. Av kommunen fikk han støtte på 75.000 kroner. En avtale gjorde at kommunen kunne bruke moloen på betingelse at den brøytet veien. Men kommunen sluttet å brøyte, og da falt også avtalen, som for øvrig aldri var tinglyst, bort, sier Stig Høybakken.
Høybakkens advokat, Oddvar V. Eriksen, mener samfunnsmessige interesser skal veie tungt før Lenvik kommune får adgang til ekspropriasjon. Et vesentlig moment er også om det finnes alternativer.
– Generøst tilbud
Rådmann Bjørn Fredriksen i Lenvik beklager at ting har låst seg i diskusjonen med grunneieren på Bjørklund.
– Men vi håper fortsatt at vi skal få til en minnelig løsning. Å bruke tvangsmidler sitter langt inne. Vi mener selv vi har gitt et generøst tilbud til Stig Høybakken. Både han som grunneier og vi vil tjene på at vi får realisert småbåthavna. Det er ikke snakk om å ta rubbel og bit heller i fra han, sier Fredriksen.
Fredriksen sier bakgrunnen for planene er at oppdrettsselskapet Norway Royal Salmon (NRS) etterspør en landbase i Baltsfjord.
– NRS har helt åpenbart et behov for å få etablert en slik landbase. Vi har vurdert ulike alternativer, men det mest egnede stedet er ved moloen. Det er ikke uten grunn at den ligger der den ligger. Kostnadene til småbåthavna skal i sin helhet dekkes gjennom leieinntekter fra brukerne. At vi får opp næringsaktiviteten i Baltsfjord vil få betydning både for vedlikehold og for å holde veien åpen til bygda vinterstid, sier Bjørn Fredriksen.
Ordfører Geir-Inge Sivertsen (H) sier kommunen har vært i en langvarig diskusjon med Stig Høybakken om å få tilgang til sjøareal.
– Stig Høybakken oppfatter det som nå skjer som et overgrep?
– Vi har forsøkt lenge å komme til enighet, men av og til lykkes man ikke. For å få tiltrede har vi derfor fremmet en reguleringsplan Det primære for kommunen er å tilrettelegge for næringsvirksomhet, sier Geir-Inge Sivertsen.