Et digitalt kart med data både fra hjorteviltregisteret og Statens vegvesens egen database vil gjøre det enklere å analysere elgpåkjørsler, og kunne forbygge flere.

– Forhåpentligvis kommer dette kartet denne uka. Her vil vi både se hvor skiltene står, varslingssystem og hvor ulykkene skjer. Det vil dermed også kunne vise oss «hot spots», områder hvor det er spesielt mange påkjørsler, sier Henrik Wildenschild til Folkebladet.

– Behov for å rydde opp

Det gjør at etaten både kan sette opp nye skilt, varslingssystemer eller fjerne skilt basert på fakta.

- Folk må begynne å dekke til prydbuskene sine - les saken her.

– Det er behov for å rydde opp i skiltene. Nå har vi imidlertid en systematisk måte å gjøre det på, tidligere har vi ikke hatt noe godt verktøy for slikt, påpeker han.

Wildenschild forteller at tidligere når det har blitt satt ut nye skilt, har det ikke blitt fjernet skilt der hvor det ikke er så stor sannsynlighet for påkjørsler.

– Når det blir skilt så mange steder, så vet man nesten ikke lengre hvor farene er, eller hvor stor den er. Dermed vil mange skilt nesten få motsatt virkning.

Frykter menneskeliv kan gå tapt - les saken her.

Han er imidlertid klar over at det kan være kontroversielt å fjerne skilt.

– Mange mener jo at det ikke er påkjørsler nettopp fordi det er skiltet, sier Wildenschild, men påpeker at deres forskning på en gitt strekning kan vise at grunnen er helt andre ting.

– I Canada laget de et kart, hvor de la inn alle påkjørsler. Ut fra denne databasen satte de ut nye skilt der det var mange påkjørsler. Så fjernet de andre skilt hvor det ikke var påkjørsler. I tillegg laget de en informasjonskampanje til bilistene, og det reduserte antall påkjørsler med 58 prosent, forklarer han.

– Kvalitetsstempel

Han viser også til at de i Canada har skilt som kan skifte farge alt etter hvor stor faren er, noe han beskriver som interessant.

– Vi er i gang med jobben med å rydde opp i skiltinga i region nord, og i Lenvik har vi vært i møte med viltnemda.

Han forteller at de også er fornøyd med elgvarslingssystemet med blinkende gult lys, som blant annet er plassert mellom Finnfjordbotn og Hemmingsjord.

– Systemet går på solceller, og med de nye batteriene skal de bruke mindre strøm, slik at de forhåpentligvis klarer en hel vinter uten oppladning. Over tid skal vi se på muligheten for at systemet får egne systemer for å lade strøm, eller sette på to batterier.

Formålet er å ende opp med et system som ikke trenger vedlikehold eller lading.

– Det koster jo penger hver gang vi må sende noen ut for å utføre vedlikehold. Trenger de ikke vedlikehold kan vi jo nesten sette de hvor vi vil, sier Wildenschild, og viser til at flere steder hvor det er mange elgpåkjørsler er både øde og mye skog, noe som kan gjøre det kostbart å bygge ut strøm.

– Det vil være et kvalitetsstempel om vi får dette systemet til å funke her, når vi jo tross alt har mørketid.

Fortelle

Mandag la Wildenschild ut en melding i Facebook-gruppa «Elgvarsel i Lenvik, Sørreisa, Dyrøy og på Senja», hvor han takket alle som bidrar til at viltnemda kan aktivere elgvarslingssystemet mellom Finnfjordbotn og Hemmingsjord. Samtidig opplyste han litt om arbeidet som har pågått den siste tiden med nytt styringssystem og nye batterier.

– Vi ser at dette er noe som media er interessert i, og da regner vi med at befolkningen også er interessert. I dette prosjektet er jo publikum involvert siden de varsler viltnemda når det er elg i området.

– Samtidig er det bra at vi er tidlig ute og forteller hva vi gjør og hvorfor. På den måten unngår man misforståelser, sier Wildenschild, og legger til at det er mange hensyn som spiller inn på avgjørelser som tas, blant annet politiske føringer.